Evil Dead (2013) – Gi dere, fans!

The Evil Dead, 1981, Sam Raimi; en film sjangerfansen har nært. Hvem skulle tro at noen ville våge å kødde med The Evil Dead? Debutanten Fede Alvarez er mannen som kastet seg ut til haiene og håpet på å overleve. Med selveste Raimi og hans helt Bruce Campbell i produksjon overlevde Evil Dead og det med stort hell, for dette funker fett!

Det er på sin plass at en remake blir vurdert opp i mot sin original, men det er mange urettferdige anmeldelser der ute. Jeg unngår «prinsipp-hater bølgen» og anmelder Evil Dead som en film på egne ben samt en remake av en enestående kultklassisker!

Det er ingen hemmelighet at skrekkfilm-remakes ofte får fatale utfall, jeg nevner i fleng; Rob Zombie’s Halloween (2007), A Nightmare on Elm Street (2010), The Wicker Man (2006), Black Christmas (2006) og mange flere. Dette er alle filmer som får fansen til å se rødt, så man må trå varsomt når man setter nytt liv til «the real shit». Oss skrekkfans er nok neppe en gjeng du vil ha på nakken. Det er derfor en fryd å se filmer som Piranha (2010), Dawn of The Dead (2004) og nå Evil Dead (2013)!

Evil-Dead-Wide

Historien er mer eller mindre den samme. Fem venner, en hytte og en jævlig uhyggelig skog. En liten twist finner vi likevel. Ungdommene er nemlig ikke på ferie denne gangen. Mia (), har personlige mål ved turen, hun skal tørrlegges fra narkotika, en gang for alle. Det hun ikke vet er at hennes fire venner, hvorav en av dem er hennes egen bror, blir alle enige om at til tross for Mia’s forventede abstinenser vil de ikke la henne forlate hytten, det hele for å hjelpe henne med å gjennomføre sitt mål. Mia’s abstinenser blir gjengens siste problem, de finner en utslitt gammel bok med et snuskete innhold, Necronomicon (De dødes bok). Med dette funnet slippes noe ondskapsfullt løs og det er sulten på ungt kjøtt!

Denne gangen blir vi bedre kjent med de unge ofrene. De har alle fått utdelt et litt større ansvar enn å være typiske slasher-deltakere. De er alle nokså ukjente skuespillere, men leverer overraskende godt, da særlig Jane Levy som Mia og Lou Taylor Puccis som Eric; en karakter som kan tolkes som den typiske nørden i den klassiske slasheren. Her er han en forskerstudent og har beina godt planta på bakken, ikke minst er han også den eneste som tidelig forstår hva som skjer. Den følelsesladde undertonen som blir satt, venner og familie imellom, utvider filmens horisont og gir oss litt ekstra å fordøye.

CAR-Evil-Dead-Hi-Res-Screens-18

Til tross for følelser, avrusing og søskenkjærlighet tar filmen vare på den Evil Dead-ånden vi alle har lært å forgude. Den trekker ikke den kullsvarte humoren fult så langt som The Evil Dead, men tar vare på klassiske replikker og komiske innslag, da særlig fra tidligere nevnt filmens demongeek; Eric. Det  hele blir en fet balanse mellom serious shit og det å ikke ta seg selv for høytidelig. Alvarez sørger også for at enkelte scener mer eller mindre er identiske med godt gjenkjennlige scener fra 1981-versjonen og dette er til fansens sin store fornøyelse, jeg vet ikke om jeg hadde turt annet i Alvarez’s sko.

33-evil-dead-redband-trailer-2

Evil Dead er ikke preget av året den er laget i, men bærer heller en 80-talls sjarme når det kommer til utførelse. Den er himmelsk gory og det nærmest uten å bruke CGI, noe annet ville vel kanskje vært et hån mot sin opprinnelse.

Soundtrack og manus ligger tett opp til det klassiske, men med en liten dose 2013. Typiske replikker som » Kiss me you dirty cunt!» kryddrer en ellers ganske mørk og heavy skrekkfilm og tilføyer en stemning vi kjenner. som er et must så lenge filmen har ordet «Evil» og «Dead» i samme tittel. Evil Dead skal nemlig være litt banalt og komisk og jeg for min del er glad noe av dette fikk bli i remaken til tross fro en ellers dypere og mørkere tolkning.

I bakgrunnen finner vi et intenst soundtrack, da blant annet noe som kan ligne på en fly/bombe-alarm dukker opp under allerede intense scener, dette skremte dritten ut av meg, rett og slett fordi den lyden er faen så uhyggelig.

1075296_398659813578230_2006183940_n

Evil Dead 2013 kan virkelig sammenlignes med orginalen og er ikke en flau remake. Den har egen sjarme og tolker historien på en kreativ måte. Den følelsesladde tilførselen setter filmen i et nytt lys og sørger nok også for at filmen vil få et bredere marked enn sin original. Dette er i grunn to forskjellige filmer som på hver sin måte ligger høyt oppe på min liste. Jeg liker godt den banale b-film sjarmen The Evil Dead har å by på og det er nok vanskelig å slå det særegene The Evil Dead har som gjør den til en sikker favoritt hos de fleste sjangerfans. Evil Dead (2013) vekker noe uhyggelig og lar oss ta og føle på en grusom stemning, det er en film som er rettferdig mot sitt produksjonsår og tilfredsstiller sjangerfans og mannen i gata. Den vil nok neppe nå en cultstatus for da må filmer ha det lille ekstra som kun sjangerfansen kan sette fingeren på.

Det vil alltid være fans der ute som nekter å se på denne med nye øyne, men som står alt for tro til originalen og som tar avstand til denne flotte remaken av prinsipp. Til dere har jeg en ting å si;  jeg er hardbarka fan, men denne filmen er faen så fet, så skjerp dere!

Karkater: 8/10