House (1986) – portal til helvete eller sjelen?

House, en komedie i skrekkens univers, en typisk 80-talls sjarme med et noe påklistret konsept.

Steve Miner debuterte med Friday the 13th Part 2 (1981) og deretter Friday the 13th Part III. I hans filmarkiv finner man også titler som Day of the Dead (2008) og Halloween H20: 20 Years Later (1998). Utover dette står han bak en hel del TV-serie episoder, samt tv-film. Dette er altså ikke en mann som har gjort seg (med noen unntak) bemerket hos sjangerfansen. Det skal likevel nevnes at House har oppnådd en form for kult-status, men denne gangen sier jeg meg uenig med min sjangerfamilie.

Roger Cobb (William Katt); en vietnam veteran. Cobb har i årevis lett etter sin forsvunnede sønn Jimmy, hans håpløse situasjon fører til ekteskapsbrudd. Da hans tante dør under mystiske omstendigheter flytter Cobb til hennes gjenstående hus. Cobb har allerede et turbulent forhold til huset, da det var i nettopp der Jimmy forsvant. Rogers plan om å benytte tiden til å jobbe med sin nye bok, om sine opplevelser i Vietnam, endres når mystiske ting begynner å skje. 

HOUSEDauinger, Vietnam og følelser
Greia med House er rett og slett; for mange ideer. Til tross for artige og halvsprø karakterer som Cobbs’ nye nabo (George Wendt) og ikke minst Cobb selv, blir de kun brikker i et kaos. Huset en portal til helvete, men blandes likevel inn i hovedkarakterens sinn og følelsesliv, noe som grunnet lite fokus på detaljer og dårlig gjennomføring oppfattes som forvirrende.

Det virker som om Steve Miner har to ideer for huset; portal til helvete og portal til ens frykt og minner. Han skulle valgt én og da gjerne portal til helveteda tilbakeblikk til Vietnamkrigen blir noe banalt. Når det er sagt er alle de snodige skapningene som finner veien til  huset veldig underholdende.

Et hjem for skrekken!
Ser vi bort ifra det noe halvveis og forvirrende forsøket på å inkludere sjel, følelser og en dose symbolikk er House et festmåltid av skapninger og humor. Etterhvert som handlingen utløper forvirrer karakterene seg lengre og lengre inn i eget sinn, og dermed banker flere og flere helsprø vesen på døren. Her finner vi alt i fra smellfeite zombie-chicks, samt Vietnam – zombier, til noe som kan se ut som en karnevalvariant av et vesen fra The Thing, så humor-aspektet tilfredsstiller!

house 2

House var en vanskelig film å forstå seg på. Jeg har mye til overs for en god B-film, da særlig fra det glade 80-tallet, men her blandes  sjarmerende surrealisme med et halvhjertet forsøk på å skape «noe mer», noe som ender opp som et forstyrrende element i en ellers sjarmerende 80’s-flick.

Karkater: 5/10