Rabid (1977) – Åpenlys, men god symbolikk

Rabid bringer med sin biologiske skrekk videre tema og stil fra Cronenbergs debut; Shivers. Til tross for sin åpenlyse symbolikk er det tydelig allerede i hans første filmer at dette er en mann med mye på hjertet. Med en herlig sans for skrekk i krysning med sex, teknologi og samfunnsproblemer setter han liv i udødelige kult-filmer!

Rose og Hart, et lykkelig par som kommer utenfor en grusom motorsykkelulykke hvor Rose blir hardt såret og blir lagt i koma. Med livet på spill blir hun fraktet av et par leger/forskere til et institutt for plastisk kirurgi, da det er for risikabelt og bringe henne til det offentlige sykehuset, tre timer unna. På denne institusjonen blir hun operert og brukt som forsøkskanin for en ny type behandling. Ukesvis etter våkner hun, men noe er annerledes. En intens sult vokser i henne og blod er det eneste som kan slukke hennes sult. Rose er nå en sexy, ung, livsfarlig virusbærer og med sin sensualitet startet hun sin jakt på sitt neste måltid, men redd og forvirret søker hun også sin kjære Hart. Lite vet hun at hun sprer et livsfarlig rabies-lignende virus.

Shivers & Rabid double bill Quad

Et hav av symbolikk
David Cronenberg er kjent for sin unike evne til å utsette menneskekroppen for de særeste ting. Hans kreativitet har flere ganger tatt menneskekroppen til nye stadier. Kroppen blir for han en lekeplass hvor han forandrer psykiske situasjoner, følelser og plan til grusomme byller, fråd, sår, fluer, osv.

Rabid har en overfladisk og svært åpenlys symbolikk; ha ubeskyttet sex og du blir syk. Vår hovedperson Rose er en gående kjønnssykdom og lurer menn i sine feller på sin ferd igjennom nattens gater, som en prostituert. Hvert angrep har en seksuell undertone, og de grusomme konsekvensene av Roses operasjon har etterlatt henne med et åpent sår som på en svært forstyrrende måte fremstår som en blanding av det mannlige og kvinnelige kjønnsorgan.  Det er fra dette såret hun suger blodet ut av sine ofre og smitter dem med et dødelig virus.

03

I tillegg til denne åpenlyse symbolikken ser vi likevel spor av det som senere blir en gjenganger i Cronenbergs filmer. Rabid reiser spørsmål til vår utvikling innen medisin i form av plastisk kirurgi og eksperimenter. Hvordan vi ikke stopper mens leken er god, men bruker egen kunnskap og teknologi til det verre. Denne tanken har han midlertidig viet hundre prosent til hans senere film The Brood. Menneske i møte med teknologi ser vi derimot i kanskje hans mest kjente film The Fly. For Cronenberg er teknologi kun et avkom fra mennesket, noe han illustrerer på praktfullt vis i The Fly. 

Denne åpenlyse symbolikken som preger Rabid kan for mange oppfattes banal, men jeg oppfatter den som svært samtidsaktuell og velobservert fra Cronenbergs sin side, da filmen ble laget flere år før HIV og andre kjønnssykdommer var en fakta. Det er ikke den åpenlyse symbolikken som er problemet i Cronenbergs andre film, men heller en symbolikk og spørsmål som blir hengende i løse luften. For ved siden av Rose og hennes lyster følger vi også hennes offer og deres gjenoppreisning som zombie-lignende skapninger. Under filmen tilføyer de action og shock-momenter, digg gore og moro. I lyset av en scene mot slutten blir det derimot klart at deres hjernedøde oppførsel er en vag kritikk til forbrukersamfunnet – kjøp, spis, kast. Dette blir for meg smør på flesk, det kan nesten tenkes at Cronenberg satt inne med mye meninger om samtidens samfunn og prøver å gjøre utspill for alle i Rabid.

02

Pornostjerne og underholdningsverdi
Mot alle odds var det den vakre Marilyn Chambers som endte opp med hovedrollen som Rose. Ironisk nok var hun en kjent pornostjerne og er omtalt som en av de som tilføyde kvalitet til adult-movies. I Rabid tilføyer hun ikke mer enn hun må, det er nemlig situasjonen og omgivelsene som gjør henne og hennes karakter spennende. Hun bringer lite til filmen, hennes skuespill er ikke forstyrrende dårlig, men hun leker seg igjennom handlingen uten noen minneverdige leveringer. Det hvis du ser bort ifra en rekke nakenscener som jeg er sikker på sier seg minneverdig oss enkelte av oss.

6620980_std

Rabid er nok en film fra denne mesterhjernen som på fabelaktig vis krysser herlig og grusom skrekk med tunge temaer, det med enkel dialog og ingen forvirrende sekvenser. Litt synd er det likevel at han ikke lar sin kreativitet leke seg like mye i det visuelle som i innholdet. For i denne som i mange av hans filmer mangler det lille ekstra når det kommer til kinematografi. Stilen er ren og enkel, til tider nærmest observerende, som i mange tilfeller passer seg med filmens innhold, men som setter en streng ramme og tillater lite bredde og eksperimentering. Når det er sagt gjør Cronenbergs Videodrome (1983) opp for dette med sin slående visuelle inntrykk!

Karakter: 8/10