Motel Hell (1980) – Bisarr herlighet!

Motel Hell er en av de filmene som minner oss på hvor bisarrt 80-tallet var. Som en gullalder for slasheren fikk vi smake på ren og menneskelig ondskap, men på sidelinjen sto også alt fra zombier til kjøttetende insekter. Så hadde du filmer som Motel Hell som på sprøtt vis kastet inn et dusin virkemidler og kom ut av det som et realt 80-talls produkt.

Vincent er bonde og motelleier, hvor han bor med sin søster Ida. I den lille landsbygda er han kjent for sitt røkte svinekjøtt, da han bruker en hemmelig ingrediens som gjør kjøttet tilsynelatende fantastisk. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva Vincent tilsetter som gjør hans kjøtt til det beste.  Søskenparet har en helt unik åker, hvor de høster tilfeldig forbikjørende. 

M8DMOHE EC001

Bare plottet til Motel Hell er å til å flire av, det blir heller ikke mer alvorlig når en misplassert kjærlighetshistorie påklistres. Terry, en vakker blondine, er offer for Vincents bisarre påfunn. Hun og hennes kjæreste krasjer da Vincent skyter på motorsykkelen deres. Terrys kjæreste blir plantet i åkeren, men Vincent bestemmer seg for å spare Terry. Som om ikke det er tatt ut av lufta, så forelsker såklart Terry seg i gamle Vincent!

Det å skulle forklare hvorfor alle disse merkelige påfunnene funker helt rått er en oppgave jeg en mandagskveld sier fra meg, men deler heller den beksvarte moroa med dere! 

vlcsnap-2010-05-10-21h27m26s30

Det er ingen tvil om at Motel Hell er en skremmende og guffen film. Menneskeåkeren hvor bare hode er over jorden og stemmebåndene er kuttet så hver og en gurgler i skrekk, er ikke familieunderholdning. Dette er virkelig en mørk idé gravet fram fra den svarteste jorda, akkurat slik jeg liker det! Når dette blir satt sammen med de litt mer lekende sidehistoriene og merkelige karakterer, satt til live av middelmådige skuespillere – blir dette en velfungerende skrekk-komedie.

motelhellbdcap4

Det er enkeltscenene som gjør denne filmen så bisarr, som lyn fra klar himmel dukker de mest uventede og malplasserte sekvenser opp. Med det nevnte plottet som en løs ramme tillater regissør Kevin Connor å leke seg med alt fra sex og stonerhumor til levende zombier. Enda mer merkelig er den åpenlyse (men etter min mening velfungerende) kritikken til kjøttindustrien, for som Vincent sier: «meat’s meat, and a man’s gotta eat.»

Det skal ikke legges skjul på at det er denne grøten av herlig galskap som også stempler filmen som noe uferdig. Til tider minner Motel Hell om filmhistoriens første filmer som i grunn bare var pirrende, samfunnsutfordrene og komiske scener bunnet sammen av en svært løs historie. Når det er sagt er vel skrekk nettopp den sjangeren hvor dette lar seg gjøre, men som kun kan resultere i en ting; hysterisk morsom, merkelig og underholdene 80-talls moro!

Til slutt føler jeg at det må pekes på motellets navn, som i filmen er Motel Hello, hvor lyset blinker rundt o’en så det som gjenstår er da «Motel Hell». Need i say more?

Karakter: 7/10