Slashersommer 2015!

Logo

Jeg har for lengst kastet meg over årets første utepils, samt alt som følger med den. Det har ikke så mye å si om det egentlig er sommer, stemninger er på plass, så med sola i ryggen og 90-talls musikk på ørene konkluderer jeg med at sommeren 2015 er her!

Det er til min store glede at solsteika frister glad ungdom ut av hulene sine og ut på telt/hytte/camping – tur. Med sekken pakket med livsnødvendige forsyninger som øl og musikk legger de ut på veien i biler med startproblemer og alle med mobilabonnement med skremmende lite dekningforhold. Et stopp langs veien må til, kjølebagen skal lades, bilen skal fylles med (for lite) drivstoff og miniskjørt skal strutte, til stor glede for den lokale bygdeidioten som driver bensinstasjonen.

11163556_10155492939920385_408786213_o

Tobe Hoopers «The Texas Chainsaw Massacre» (1974) kan sammen med titler som «Psycho» (1969) anses som slasherens forgjenger.

Vel fremme og flaskene sprettes, stemninger stiger og nakenbading har aldri vært en bedre idé, sex i skauen eller i et knirkende andreetasje er heller ingen dum plan. Så nå er tiden inne for alle dere maskerte menn og kvinner der ute, her er det bare å velge og vrake, menyen består av bimboer, nørder, dophuer, fotballspillere og fornuftige, men latterlig pene og selvstendige jenter, ah summertime!

767635-110730-tucker-amp-dale

«Tucker and Dale vs. Evil» (2010) et eksempel på hvordan slasheren i mange tilfeller har utviklet seg til en humoristisk undersjanger.

Slasher og sommerkvelder er som hånden i hansken, eller tryne i masken om du vil, det er nettopp derfor vi i gjennom sommeren gir deg slashere i alle varianter; fra klassikere til litt mer ukjente titler. Med to filmer hver fredag gir vi deg grunnlaget for mange skrekkelig trivelig sommerkvelder med vennegjengen!

Slasher- en undersjanger.

Det er på sin plass med en kortfattet kikk på sjangeren, dokumentaren Going to Pieces: The Rise and Fall of the Slasher Film kan forøvrig gi en god og underholdende oversikt om man er ny i slasheruniverset.

Slasheren er kanskje den mest primitive undersjangeren innen horror, en sjanger som sjeldent blir vurdert noe særlig utover sin underholdningsverdi. Det er likevel flere spennende aspekter ved slasheren som har vekket debatt og kulturell oppmerksomhet opp igjennom filmhistorien. Med en enorm fokus på sex, tenåringer, stoff og død har alt fra kvinnesaker til voldsdebatter herjet rundt fenomenet.

Som følge av ubeskyttet sex mellom det som i dette tilfelle er rebelsk ungdom, har den maskerte morderen flere ganger blitt omtalt som et symbol for usynlige trusler som HIV og andre kjønnssykdommer. Feminister har i all tid, men særlig i undersjangerens gullalder på 80-tallet, omtalt regissører som John Carpenter og Wes Craven som kvinnehatere.

Twitch-of-the-Death-Nerve-aka-Bay-of-Blood-1971

I italienske Mario Bavas «A Bay of Blood» ser vi flere av slasherens velkjente sjangertrekk. Denne scenen dukker også opp i «Friday the 13th Part 2» (1981).

Det er liten tvil om at slasheren leker seg med grunnleggende temaer som sex, liv og død og med sine røtter i gialloen er det kanskje samspillet mellom temaene som gjør slasheren så interessant. Hvordan f.eks. sex og stoff har en direkte link til døden som i dette tilfelle fremstår som en ansiktsløs mann. Den aktuelle og banebrytende It Follows (David Robert Mitchell, 2014) er nevneverdig i denne sammenhengen, da han tar nettopp denne tematikken et steg videre.

I en såpass intens og fysisk handling som mord, blir et veldig sensitivt, nesten dypt erotisk forhold etablert et sted mellom morderen og hans offer. Det er noe forenende mellom disse handlingene, en erotisk akt og en blodtørstig akt … dødens orgasme og den seksuelle orgasmen. – Dario Argento

Voldsomme ord fra en talentfull mann, som sammen med andre satt grunnlaget for slasheren. Les om en av slasherens forgjengere A Bay of Blood her.

Som sagt kan slasherfilmen omtales som den mest primitive undersjangeren innen horror. I dens gullalder i 1980 var reaksjonene mange og voldsdebatter spredde seg som flammer i tørt gress, hvor Norge virkelig var i fyr og flammer. Sammen med exploitation var slasheren ifølge, blant annet lærere, religiøse og noen foreldregrupper; ren og skjær faenskap på video, uten noe mening utover å tøye grenser.

the-burning-pic-2

The Burning (1981)

Med bredere kunnskap og et mindre trangsynt overblikk, kan vi i dag se på horror generelt i et bredere aspekter enn som så. Når det er sagt handler slasheren, mer enn noe annen undersjanger, om grafisk vold og er et moderne vis å tilfredsstille vårt behov for å bli skremt og utsatt for en skremmende virkelighet, i trygge omgivelser. På 50-tallet var det gigantiske insekt, men i løpet av 70-tallet skulle vi innse at mennesket var minst like skremmende som radioaktive insekter, derav slasheren, som senere kan sies å ha utviklet seg til den enda grovere undersjangeren torture-porn. 

Slasheren har utviklet seg enormt fra dens gullalder til nå, fra å være mørk, dyster og noe mer seriøs i Halloween (1978) og andre kalenderslashere, skulle den i det nye tiåret få en humoristisk og selvbevisst vri med Cravens Scream (1996). En utvikling som kunne fornemmes allerede i A Nightmare on Elm Street (1984) som i all sin originalitet nærmest faller utenfor sjangeren. Med en svært humoristisk og nærmest surrealistisk vri på undersjangeren er det lett å glemme at man ser en slasher. Til tross for dette har den likevel en virkelig grim stemning med historien om den pedofile barnemorderen, Freddy.

halloween-25-version-2

Halloween (1978)

Med titalls slashere i alle varianter er det mye å ta av og mange filmer å underholdes av i sommermånedene. For å gi dere et best mulig utvalg vil ikke alle filmene være like «sommervennlige», derfor vil vi etter hver tittel også bedømme filmen ut ifra «solfaktor», altså i hvilken grad den kan sies å ha sommerstemning. Vi ser frem til å dele mange gode titler med dere og håper dere gleder dere til en blodig sommer med oss!

Så hold øynene oppe, for allerede i morgen fredag 24.04 får du sommerens første to titler!