Slashersommer #2 – De umaskerte

Logo

De umaskerte

Mye av grunnen til at slasherfilmen er så effektfull og skremmende er de utallige tolkinger av kaldblodige og maskerte karakterer, noen drevet av hevnlyst, andre av ren og skjær galskap. Med inspirasjon fra figurer som Leatherface formidles ondskap i alt fra hockeymasker til masker inspirert av vår egen Edvard Munchs kunstverk Skrik. Resultatet av masken er anonymitet, offeret står ansikt til ansikt med en ukjent trussel og morderen umenneskeliggjøres og omformeres til et monster uten ansikt og følelser. Morderen mister sin styrke og umenneskelighet om masken blir revet av (gjerne av the final girl). I dette tilfellet er masken også en måte å hindre omverden å se ham for den han egentlig er.

Michael_Myersla_matanza_de_texas_1974_4-620x400

De største slasherikonene er maskerte, creepy fucks. Et fåtall filmer som kan kategoriseres slasher (og ikke seriemordertolkninger) fremmer en synlig eller umaskert antagonist. I giallo lurer de i skyggene utstyrt med kniv og svarte hansker, mens i den moderne slasheren i kreative masker. Det finnes likevel unntak og disse unntakene er minst like skremmende som standarden. For enn hvor skummel en maske kan oppfattes, er det kanskje enda verre å stirre ondskapen direkte inn i øynene. Som vi alle vet er det ingen god ting at en overfallsmann lar deg se hans ansikt, ergo han lar deg neppe slippe unna!

Det er nettopp to av disse unntakene vi tar for oss idag, to titler som jeg vil tro er noe ukjent for mange av dere. Fra 1982 har vi den svært originale Alone in the Dark (Jack Sholder) og fra året før finner vi Just Before Dawn (Jeff Lieberman).

I vår slashersommer vurderer vi filmen både etter sin solfaktor, altså i hvilken grad den har sommerstemning, og i sin helhet. Dette gjør vi med å utdele soler og kniver der fem soler er tipptopp sommerstemning og fem kniver er tipptopp film!

Alone in the Dark (1982)

Aloneinthedark

A quartet of murderous psychopaths break out of a mental hospital during a power blackout and lay siege to their doctor’s house – IMDb. 

I denne nervepirrende historien blir en nyansatt Dr. Potter ved Haven psykiatrisk etterfulgt av de verst tenkelige pasientene som lever i den tro at han har drept doktoren som hadde jobben før – setter et perfekt grunnlag for en slasher litt utenom det vanlige.

Det er flere ting ved denne gullalderfilmen som gjør den til noe helt eget. Den hevnlystne gjengen på fire voksne menn hundre prosent i sitt eget skinn, utgjør en ny type terror og på bisart vis utfyller de hverandre og forenes i den perfekte morder. Vi ser allerede i lyset av dagen at disse mennene er ondskapen selv, men når den lille landsbyen legges i mørke (etter et strømbrudd) kommer den virkelige galskapen til overflaten. I et gjenkjennelig univers av slasherens mange tolkninger av en forstad, med en befolkning i panikk, kruser de rundt i sin stjålne bil på jakt etter deres doktorer.

alone_it_dark1982_6

Alone in the Dark er ingen slasher etter oppskriften. Den leker med sjangertrekkene og vi blir servert alt fra home invasion, til nærmere surrealistiske innslag. Til tider kunne det virke som jeg bevitnet One Flew Over the Cuckoo’s Nest going horror. Når det er sagt har den et par slasherverdige mord, en liten dose sex og ironiske nikk til filmer som Friday the 13th Part III. 

Mind moving fast is crazy. Mind slow is sane. Mind stopped… is God.

Det er sitat som dette, sammen med en intens og uhyggelig atmosfære som gjør Jack Sholder’s film til noe litt mer enn 80-talls moro, men med gjenkjennelige ansikt som Donald Pleasence glemmer vi aldri hvilket tiår vi befinner oss i og hvilken undersjanger som styrer skuta. Resultatet blir en merkverdig film med én fot i to universer; slasherfilmen, samt en mer jordnær tolkning av menneskelig galskap. Alone in the Dark etterlater deg med sin noe følelsesladde avsluttning i en merkelig sinnstilstand hvor du ikke kan være helt sikker på hva du akkurat så.

Det er lite ved denne filmen som formidler sommer, atmosfæren heller mer mot høst og kan rent visuelt assosieres noe med Halloween. Når det er sagt er jeg helt sikker på at den vil underholde deg i de sene sommertimene.

15sol
45

 

 

 

Just Before Dawn (1981)

JustBefore

Five campers arrive in the mountains to examine some property they have bought, but are warned by the forest ranger Roy McLean that a huge machete-wielding maniac has been terrorising the area. Ignoring the warnings, they set up camp, and start disappearing one by one- IMDb. 

Just Before Dawn (eller Camping med Døden som den så fint heter på norsk) er, som plottet avslører, en slasher etter oppskriften. Likevel var det noe unikt og på merkelig vis vakkert med Jeff Liebermans tilskudd til sjangeren.

Vi møter fem ungdommer som trykker på de riktig knappene, både hos morderen og hos oss som tilskuer. Just Before Dawn presenterer nemlig ikke bare et gammaldags syn på umoral, som tenåringssex og alkohol, men setter oss innledningsvis i en posisjon hvor vi faktisk må spørre oss selv om hvilken type ungdommer dette er, samt i hvilken grad de fortjener hva de har i vente eller ei. Hadde de stått på riktig side av moralen ville deres sørgelige skjebne faktisk vært unngått; handling og følger er sjeldent så tydelige som i dette tilfelle. De forlater nemlig en redd, full og sulten mann til fordel for å rekke å slå opp camp i sollyset.

Just-Before-Dawn-Mike-KellinJBD-Headline

Just Before Dawn er med sitt grumsete og amatøraktige uttrykk veldig effektfull som en skummel slasher, men den lette kameraføringen samt bildekomponering hvor glad ungdom, mord og landskap flettes sammen resulterer også i et mystisk uttrykk og jeg fant meg selv trekke linjer til norsk mytologi. Jeg mistenker også at vår egen Pål Øie har sett og tatt med seg denne filmen inn i produksjonen av Villmark, uten at jeg kan garantere det.

Det er riktig så gøy å bli med på denne snodige filmen, tett opp til oppskriften tilføyer den likevel en bredere karaktertolkning med detaljer i personligheten til ungdommene som gjør enkelte av dem til noe mer enn bare et offer. Tenåringene settes på en prøvelse hvor de tvinges til å gå i seg selv og finne ut hva de er i stand til, enkelte blir noe mer overrasket enn andre. Blodflyten holdes noe tilbake, men når den forekommer er det gjennomtenkt og originalt, med akkurat passelig syk originalitet til å kjenne på ubehaget.

Jeg vil ikke avsløre for mye om vår umaskerte morder, men han tilføyer uten tvil tonnevis med uhygge og det med en veldig enkel tilstedeværelse. Dette er en av dem som tar det hele forstyrrende rolig, en som foretrekker å jage sine ofre gående til fordel for løpende igjennom skogen. Ja, en real psykopat!

Just Before Dawn har en overraskende god sommerstemning, men denne gangen er det ikke nakne jenter og utepils som er grunnlaget, men den flotte villmarken. Naturen fremmes med et godt lydarbeid hvor vi med fuglesang og elver befinner oss i den perfekte sommerkvelden, det er nesten så jeg får lyst til å dra på telttur, but then again, no!

33sol

45