Slashersommer #4 – Scream queens!

Logo

Scream Queens!

Nå er det lite tvil om at sommeren er her, jeg befinner meg i dette øyeblikk i solveggen med en glovarm PC på fanget, i perfekt mood for å dele litt slasherfun med dere.

Når solen steker og helgen nærmer seg er det lite som er bedre enn å ta alt helt piano, nyte varmen, en god drink, venner og grillmat, men det er ikke alle som er så heldige. Noen av oss må løpe fra villmenn, bekjempe levende mareritt og i verste fall være en del av grillmenyen. Det er en god håndfull jenter som aldri får fred som må gjennomgå dette flere ganger i året, bli jaktet på og kjempe for sine liv; det er the scream queens! 

Nå har du kanskje allerede begynt å se for deg kjente ansikt som råheite Mandy Lane (All the Boys Love Mandy Lane) eller Sidney (Scream, 1996), men la oss få en ting klart, final girl og scream queens er ikke det samme. Forskjellen er først og fremst at final girl er en karakter, en tittel skuespilleren ikke tar med seg ut av enkeltfilmen, imens en scream queen er en dronning både på film og i skrekkfilmhistorien. Du er ikke en scream queen bare fordi du skriker bra i en film, det er en tittel du må jobbe for, virkelig slite ut stemmebåndet for. En skuespiller får kanskje tittelen scream queen på grunn av en og samme filmserie, imens andre har vunnet publikums hjerte over flere titler, der hun f.eks. spiller final girl.

Når jeg nå skulle finne to titler som fremmer uforglemmelige kvinner, var valget vanskelig. Vi har selvsagte navn som Jamie Lee Curtis, nykommere som Danielle Harris eller enestående Fay Wray. Det er mange flotte skuespillere som burde hedres, men i sommeren og slasherens ånd valgte jeg filmene Graduation Day (Herb Freed 1981) hvor tøffe Linnea Quigley får skinne, samt klassikeren A Nightmare on Elm Street (Wes Craven 1984) og et gjensyn med vår kjære Heather Langenkamp.

Graduation Day (1981)

graduation-day-br-01

After a high school track runner, named Laura, suddenly dies from a heart attack after finishing a 30-second 200-meter race, a killer wearing a sweat suit and a fencing mask begins killing off her friends on the school track team one by one – IMDb. 

Herb Freed har med Graduation Day latt seg inspirere av den italienske giallo og resultatet er en snodig, men svært underholdende slasher. Mordene er ikke nødvendigvis jawdropping verken i kreativitet eller utførelse, men du får likevel et høyt bodycount med humoristiske innslag.

Studentlivet er kjent for å skildres på skrekkfilm, men her har vår blodtørstige fekter tatt uteksaminering svært bokstavelig og den velkjente utkryssningen av elever på klassebildet er flittig referert til i senere slashere.  Jeg har faktisk en kort historie om nettopp det. Når jeg gikk på folkehøyskole fortalte en medelev meg hvordan han ble arrestert i skolens kantine fordi han hadde brukt sitt eget klassebilde til en amatørproduksjon, noe som ikke ble så populært blant hans medelever!

graduation_day_slasher_review-4 football death

Anyways, Graduation Day er med sin gjennomsnittlige casting og noe tørre manus en middelmådig slasher som likevel står som en minneverdig tittel. Den byr på en god dose humor, men også et par ideer og utførelser som ene og alene er minneverdige som den solide historien om Laura. Det oser originalitet når morderen for hver gang han dreper bruker en stoppeklokke og dermed tar tiden på hvert og et mord, det er slike valg som redder Herb Freed.

Når det kommer til vår omtalte scream queen Linnea Quigley er hun som alltid rappkjefta og uskikkelig og det er som vi vet ingen god kombinasjon når maskerte mordere er ute på farten. Dette er kanskje ikke hennes mest minneverdige rolle, mange vil nok si det er Return of the Living Dead, men rollen som Dolores er om ikke annet hennes første krediterte rolle, da hun tidligere bare har vært victim 1, 2, osv. Dermed er dette et underholdende første møte med ei som idag regnes som et selvsagt navn når vi snakker om dronninger av horror.

Det er med glede jeg meddeler at Graduation Day uten tvil er en film du kan se i slutten av en lang sommerdag. Med litt mer musikk, bikinier, pils og strand ville denne scoret full pott, for med ferie i sikte og livsglade skoleelever ligger alt til rette for en … barbecue.

45 (2)

33

 

A Nightmare on Elm Street (1984)

A-Nightmare-on-Elm-Street-Heather-Langenkamp_zpsbfd96dec

Several people are hunted by a cruel serial killer who kills his victims in their dreams. When the survivors are trying to find the reason for being chosen, the murderer won’t lose any chance to kill them as soon as they fall asleep – IMDb. 

A Nightmare on Elm Street er en av de titlene som jeg har klødd i fingrene etter å kunne nevne i vår slashersommer. Den står som en milepæl i skrekkfilmhistorien og Freddy har blitt et verdenskjent fenomen og da ikke minst hans evige kamp med scream queen Heather Langenkamp, for det er ingen Freddy uten Nancy. Det er kanskje nettopp derfor seriens første og tredje film A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors er sjangerfansens favoritter, begge hvor Heather står i front.

Som jeg nevner i Slashersommer #3 er Wes Cravens klassiker en slasher som befinner seg i annet univers enn 80-tallets mest sette slasher, hvor tenåringer jaktes av maskerte mordere. Freddy er ingen vanlig skurk, han tar deg når du minst forventer det, når du sover – i dine drømmer. Når det er sagt er A Nightmare on Elm Street alt en slasher skal være, vårt innblikk i fortapte ungdommers skjebne mot en ukjent fiende vil tilfredsstille ethvert sjangerfan.

Cravens tidlige tilskudd til sjangeren er en smart og original slasher, med en god dose mystikk bringer han noe helt nytt til bordet. Filmen ligger før sin tid med fokus i det overnaturlige en vri vi gjerne så i 90-talls slasheren, samt dagens. Det er likevel noe svært ekte og jordnært med historien om Freddy; fortidens feil vil komme tilbake og hjemsøke deg og dine nærmeste. På underflaten en vond historie om en overgriper av barn.

844 freddy_krueger___a_nightmare_on_elm_street_by_erikthedud-d6he979-e1401720759712

Det er få som med en så alvorlig grunnhistorie kan produsere en slasher som både strekker på smilebåndet og trimmer nervene. Det er få bodycounts som kan måle seg med Freddys mange varianter av å fange unge sjeler i sitt frede, det ene mer kreativt enn det andre!

Med Heather i spissen kan vi bevitne et godt manus som leveres med stålkontroll og krydres med et passende soundtrack og et visuelt slående marerittunivers. Nancy og hennes venner oppfattes i større grad som uskyldige barn enn i den typiske slasheren, de er offer av noe langt større og verre enn en blodtørstig morder. Det må også nevnes at ingen andre enn Johnny Depp også må stå ansikt til ansikt med Freddy.

Heather har fått tilskrevet tittelen scream queen ene og alene på grunn av Nightmare serien, det er hva vi kaller dronning, hun fanget en hel verden med hennes tolkning av en uskyldig, redd, men tøff tenåringsjente som alene må stå ansikt til ansikt med et mareritt. Når det er sagt kan jeg ikke avslutte uten å hedre Robert Englund, skuespilleren som for alle er Freddy, med en fantastisk personlighet bringer han til live en av tidenes mest originale skurker.

A Nightmare on Elm Street er som sagt ingen typisk slasher, men den har en riktig så lett og sommerlig stemning, ihvertfall når vi ikke befinner oss i en stakkars tenårings drøm.

33sol

66kniv