Slashersommer #5 – Bloody Fun!

Logo

Bloody Fun!

Vi har hittil i vår slashersommer vært innom både gulltiåret 80-tallet og det sci-fi inspirerte 90-tallet, nå er det på tide å ta en kikk på dagens slasher.

Jeg vil nå for oversiktens skyld raskt og gærlig fordele slasherfilmen inn i tre trender og tidsperioder.

1980-tallet, kniver og camping: Morderen var menneske, hadde maske og drepte pene og nakne tenåringer spilt av ukjente skuespillere på campingtur. Gjerne i kalenderferien. Fortrukket våpen var kniver, økser o.l.

1990-tallet, sci-fi og remakes: Morderen var et mystisk menneske, romvesen eller en PC og drepte pene, men noe påkledde tenåringer på fest, spilt av TV-kjendiser. Kjente ikon var lei av å være døde og så atter en gang dagens lys. Foretrukket våpen var tentakler, kniver eller mystiske krefter.

2000-tallet, blod og humor: Morderen er menneske, spøkelse eller virus og dreper pene, men noe påkledde tenåringer på fest eller hyttetur, spilt av kjente skuespillere. Foretrukket våpen er hva enn som er mest kreativt og resulterer i mest mulig blod og gjerne humor.

Det kan diskuteres hvorvidt flere titler både fra 90-tallet og 2000-tallet kan omtales slasher. Jeg mener at man må tillate utvikling og tar imot nye varianter med åpne armer. Nytt publikum, nye varianter.

Som nevnt er dagens slasherfilm preget av gørr og humor. Slasheren og uttrykket skrekk-komedie går idag ofte hånd i hånd. To nye tilskudd til sjangeren som kom med 90/00-tallet var nettopp humor, men også overnaturlige tendenser. Uten å ta vekk fra sjangertrekk som tenåringer i hovedrollen, kreative plot, sex og nakenhet, tilføyer 2000-slasheren nødvendige mengder blod som veies opp av herlig humor.

Denne fredagen tar vi for oss to filmer som begge vil få deg til å le, imens du fornemmer brekninger godgjøre seg i magen. Vi kikker på dagens horrorikon Victor Crowley i filmen Hatchet (2006) regissert Adam Green, samt den uavhengige irske Stitches (2013) regissert av den noe ukjente Conor McMahon.

Hatchet (2006)

hatchet-ii-photos-10

When a group of tourists on a New Orleans haunted swamp tour find themselves stranded in the wilderness, their evening of fun and spooks turns into a horrific nightmare – IMDb.

Hatchet har preget skrekkmarkedet i en tidsepoke fra den første i 2006 til den siste i 2013, hvorav de to første er regissert av Adam Green. Den første er uten tvil den beste, men den andre tilfredsstiller også på mange plan, sistemann faller litt flat.

Victor Crowley kan på mange måter anses som dagens slasherikon. Slasherfilmen trenger ikke lenger å ha en nådeløs figur i fronten, men Green holder på 80-talls kortet og skaper en film med en fot godt planta i gullalderen.

Historien om Crowely er trist, skremmende og minner på mange måter om Jasons sørgelige fortid. Med en myte i bunn bygger Green en solid grunnmur som holder både sjangertrekk som er tro til sin fortid, men også en god dose modernitet. All beskjedenhet er lagt på hyllen og nittitallets forsiktige tilnærming av nakenhet og gørr er historie. 80-talls slasheren introduserte pupper og død i en smørje av sjangermoro, Hatchet nikker både hit og dit med en god dose tits og utallige kreative bodycounts. 

screenshot-med-23 images

Så med god kunnskap til sjangeren har Green også tatt seg den frihet å tilsatt en herlig blanding av humor og sinnssyk vold. Det er vanskelig å vite om man skal grine eller le når Victor tilintetgjør tenåringskropper med verst tenkelige verktøy. Det er likevel Victor selv som er det verste våpenet, med en enorm størrelse og styrke river han hoder i to og ryggraden ut av kroppen, nei for det ingen som har ryggrad til å stå oppimot denne typen!

Gjengen som likevel prøver, er en flott gruppe som kan tas ut av enhver slasherfilm, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ramset opp denne type gjeng, men here we go again; babes, nerder, sterke damer og kjekkaser. De er alle med og de vet alle sin plass i all jævelskapen. For å sikre en tilfredsstillende mengde blod for dagens blodtørstige publikum, har Green slengt inn et par karakterer som kun er offer for verst tenkelige skjebner.

Hatchet foregår under Mardi Gras, som er en feiring og et karneval av kristen tradisjon, men som så mange andre feiring også er en unnskyldning for å bli drita. Med en innledning av fest, spy, flørting, øl og sol tjener Adam Green et par sommerpoeng. Likevel er sommerstemning kortvarig når våre hovedkarakterer beveger seg inn i et mer dystert miljø på besøk i Crowelys sump.

Filmen i sin helhet er et med en god dose nostalgi et herlig gjensyn med undersjangeren. Med et manus godt innenfor komedien og litervis av blod, innvoller og annen gørr er Hatchet også en slasher i real 2000-tallet ånd!

22sol

45

Stitches (2012)

stitches-death

A clown comes back from the dead to haunt those who took his life during a fatal party mishap – IMDb.

Med stand-up komiker Ross Noble i hovedrollen, kommer det vel neppe som en overraskelse at Stitches er godt innenfor komedie universet. Det er ikke uten grunn at comedy står oppført som sjanger før horror på IMDb.  

Både Hatchet og Stitches er preget av det overnaturlige i mye større grad enn overmennesket av gullalderen. Når det er sagt snakker vi ikke flyvende spøkelser og dunking på loftet, men sinnssyke mordere som virkelig ikke lar seg knekke.

Conor McMahons sjangertilskudd er original fra første smak av manuset, for irsk humor krysset med It (1990) kan bare gå en vei; rett i lattermuskelen og magesekken! Stitches har de fleste grunnelementene på plass for en god slasher. En gjeng tenåringer i fronten med en morderklovn i hælene, løpende rundt på en hjemmefest setter den perfekte tonen.

stitches_3 x240-BhS

Det er likevel noe annerledes med Stitches som tar seg godt ut i en skrekk/komedie. Tenåringene er bare 16 år og litt barnslige. De fucket det virkelig til for seg selv når de 6 år tidligere drepte selskapsklovnen under en av deres barnebursdager. Barnebursdager, et sprekt fargerikt fargepalett og et plot som kan minne om en historie fra Grøsserne, er en perfekt anledning til å kaste inn vill gore i gate med Re-Animator (1985).

Ballongdyr av tarmer og avrevet kjønnsorgan er bare noe av galskapen du har i vente. Onde klovner er skildret i skrekkfilm mange ganger, men da har humoren måtte vike helt til fordel for skrekk og gru. Denne gangen møter vi en klovn som tar seg godt ut som slasherskurk, men som også er ganske så morsom.

Dette er kanskje en lavbudsjettfilm og har muligens ikke nådd ut til så mange, men er virkelig en film verdt å se. Som en kryssing av galskapen Braindead, It og A Nightmare on Elm Street er Stitches en slasher for bøkene. Det er sunt for sjangeren med tilskudd fra andre land enn USA med nye elementer, for når alt kommer til alt har den amerikanske slasheren blitt litt tørr.

Når det kommer til sommerstemning er det ikke mye å hente. Den vil likevel hente frem festlysten i noen av oss, da kanskje helst i den yngre gruppen av leserne våre. For mange er fest og sommer som hånden i hansken, så en sol skal den få.

15sol

45