31 Days of Halloween – Dag 11: Shadow of the Vampire (2000)

Det er sjelden vi ser en film om inspillingen av en film, som er en spillefilm og ikke en dokumentar. Regissør E. Elias Merhige har med Shadow of the Vampire gjort nettopp det. Han har tatt for seg innspillingen av den klassiske og originale Nosferatu fra 1922.

Året er 1921 og regissør F.W. Murnau skal begynne innspillingen av Nosferatu i Tsjekkoslovakia. Til å spille den viktige rollen som Count Orlok får han personlig tak i en noe snodig skuespiller ved navn Max Schreck. Han har det perfekte utseendet, men tar kanskje rollen sin litt for seriøst. Murnau er overbevist om at Schreck er rett mann for rollen, så selv om mystiske ting synes å skje rundt ham vil Murnau beholde ham, koste hva det koste vil.

Regissør E. Elias Merhige kan vel ikke sies å være en annerkjent mann. Tidligere har han kun filmene Begotten (1990) og Suspect Zero (2004)  på regi-lista, førstnevnte en film som dukker opp på de aller fleste lister over skumleste filmer. Dog, kan Merhige absolutt være stolt av Shadow of the Vampire. En nostalgisk og troverdig film somvi føler til tider at vi faktisk filmer Nosferatu i 1922. Bildene er mørke og stemningsfylte og gir et personlig preg til filmen. Filmet på location i Luxembourg setter et godt utgangspunkt for den realistiske atmofæren vi får servert. Subtil humor blir også vevd inn i den dystre historien og det på en briljant måte få andre filmer klarer.

Vampirefeature

Vi får tidlig i filmen en herlig introduksjon av den noe selvopptatte tyske regissøren F. W. Murnau spilt av John Malkovich. Malkovich gjør en veldig god jobb med å portrettere Murnau, men det er Willem Dafoe som stjeler showet som Count Orlok. De fleste husker nok Max Schrecks usannsynlig skumle rolletolkning av Count Orlok i den orginale Nosferatu. Der Klaus Kinski gjorde en fantastisk jobb i Werner Herzogs remake fra 1979, gjør Dafoe det minst like godt. På mesterlig vis får han frem Shrecks forstyrrende tolkning av Orlok og det kunne like godt vært Shreck selv som spilte rollen. Vi må selvsagt også gi make-up departementet stor honnør for måten de klarer å gjenskape et slikt uhyggelig ansikt.

Shadow of the vampire legger mye fokus i filmen som medium og hva den kan gjøre med oss. Merhige, sammen med en dyktig Steven Katz som manusforfatter, forteller oss hvor mye film betyr, både for crewet og for oss publikum. For folkene foran og bak kameraet er det et spørsmål om hvor langt de er villige til å gå for å få den perfekte filmen. For oss som ser på handler det om hvilket sterkt inntrykk film kan gjøre og hvor ekte det føles for hver og en av oss.

E. Elias Merhige skaper her sin helt egen film i Nosferatu-universet som er helt på høyde med både originalen og remaken. Med upåklagelig skuespill og herlig svart humor storkoste vi oss i samtlige 92 minutter. Shadow of the Vampire en enestående og unik film vi desverre ser så altfor sjeldent!

Karakter: 9/10