Ramaskrik: DAG 1

Igår kveld ankom vi Oppdal stasjon, og som hjemme i Telemark var avstandene små, så før vi viste ordet av det satt vi i kinosalen på Oppdal Kulturhus. På sjarmerende vis introduseres Ramaskrik for 5. gang. Med litt obligatoriske mikrofonproblemer og fine ord om viktigheten av ungdom på kino, ble det en trivelig og personlig start på Norges skumleste filmfestival i lille og flotte Oppdal.

Filmen som skulle rulle det hele igang var Shut In, og regissør Adam Schindler og produsent Erik Olsen var på plass for å introdusere filmen. De hadde selv ankommet kalde Oppdal kun en time før, så som med oss var de i litt reiseørska. Etterfulgt av en stilfull vignett var Ramaskrik 2015 igang.

IMG_6368

Shut In (2015) – åpningsfilm 

Vi møter Anna (Beth Riesgraf), en angstfylt kvinne totalt knyttet til sitt hjem. Hun er rett og slett ute av stand til å bevege seg utenfor barndomshjemmets fire vegger. Anna tar vare på sin kreftsyke bror som etter kort tid dør. På dagen hennes bror begraves, ute av stand til å møte opp i begravelsen, befinner hun seg hjemme da tre menn tar seg inn i huset hennes. Spørsmålet blir: hva gjør en person med fobi for åpne plasser når tre inntrengere tar over den eneste trygge plassen de kjenner?

Shut In er en svært original home invasion som snur skurk-offer rollene helt på hodet. I bunn ligger en sår og trist historie om to søsken tydelig preget av en vanskelig barndom. Vi aner at noe vondt og muligens ondskapsfullt har tatt plass i Anna hvor kjærlighet mangler som følge av omsorgsvikt.

IMG_6374

Regissør Adam Schindler spiller med åpne kort og plottet er ingen hjernetrim. Dette mistenker vi at ikke er intensivt, men dessverre et dårlig plott. Ideen om hvordan en person med sosialangst ville håndtert en slik situasjon er i seg selv en veldig spennende ide. Det er når et annet segment legges til at Shut In faller noe flat. En uventet og unødvendig plott-twist tar vekk fra den såre atmosfæren, gir de velspilte karakterene mindre rom og tilsetter en upassende moderne tone.

Settdesign og den generelle atmosfæren er gjennomført og velfungerende, jeg så frem til å la den sære situasjonen eskalere til et kaotisk drama mellom veldig interessante karakterer i vakre omstendigheter, men dette ble altså ikke tilfelle.

Huset i historien har fått en viktig rolle, dets fire vegger skjuler vonde hemmeligheter og har hatt en avgjørende rolle i denne lille familiens liv. Dette universet fungerer godt og det er vakkert når Anna i sin mors svarte kjole på elegant vis unngår inntrengerne. Anna har huset på sin side, det er hennes eneste verden. Som hennes fugl i bur er hun bundet av huset og dets fortid.

Uttrykket i Shut In er veldig balansert med vakre jordtoner og naturlig lys, noe regissøren påpeker var viktig for dem. Jeg ville likt å se denne filmen med nok selvinnsikt og tillit til å skjære vekk unødvendige løsninger som tar all oppmerksomheten vekk fra noe som kunne blitt en intens, følelsesladd og nervevrakende home invasion.

Karakter: 5/10

Martyrs (2015)

Så var vi her igjen, i et Amerika som helt tydelig ikke kan lese, eller bare ikke klarer å se en ikke-engelsk talende film.

Handlingen er som originalen, to barndomsvenner, den ene offer for grusomme handlinger, den andre den eneste som tror henne. Flere år senere er det tid for hevn, men de to venninne finner seg selv fanget i noe som burde være et glemt mareritt.

Martys (2008), er en skremmende historie av de sjeldne. Som en del av en liten bølge film under navnet new french extremity er plottet, uttrykket og volden heftig og hardt fordøyelig. Denne amerikanske versjonen som vi så her igår, var det flere av gjestene som hadde valgt bort. Vi lever stadig i det håp om at en god remake skal dukke opp, så vi gir de fleste remakes en sjanse, enten det måtte være av hardbarka europeiske filmer, eller klassiske slashere.

Martyrs (2015) er ikke en dårlig remake, men ingen god heller. Det føles som en film laget for at en større andel av det amerikanske folket skal få oppleve den grusomme historien om kvinner fanget i et religiøst mareritt. Enkelt og greit er dette en kopi av den franske, men med mindre vold og litt dårligere tid. Vi ser oss fornøyd med skuespillet og sårheten i historien formidles godt, det gjør også vennskapen mellom de unge kvinnene. Karakterene som introduseres ettersom historien utvikler seg kan derimot ikke måles med karakterene med samme rolle i originalen.

Filmen er til syvende og sist verken det ene eller det andre, Martyrs (2015) er en helt grei kopi av en rå original som enda sitter som en klump i magen. På sitt beste fikk dette amerikanske gjensynet meg til å ønske å se originalen igjen.

Karakter: 4/10

Alt i alt var første dag her på Ramaskrik en veldig flott kveld med noe labre filmer. Plassen er virkelig stemningsfull og vi føler oss veldig hjemme med denne flotte samling mennesker. Dette blir en bra helg med mye snadder på menyen!