Ramaskrik: DAG 2

Lehorreur_rap

Fredag var det andre dagen her i Oppdal. Storfornøyd med festivallokalet, folket og atmosfæren så vi virkelig frem til nok en dag med masse horror.

Dette var en dag med mye spennende på menyen. Noen hadde vi store forhåpninger til, som Crimson Peak og Deathgasm. Andre overrasket oss stort, som argentinske Children of the Night. Til og med found-footage-filmen Jeruzalem klarte å klore til seg et par smil fra vår kant, til tross for at vi går inn med høy skepsis til enhver oppbrukt found-footage variant. Det var også filmer som fikk delte meninger fra vår kant, Inner Demon talte til gubben i huset, mens undertegnede har ikke helt enda bestemt seg.

Så med en god del varierte filmer, ble denne dagen en virkelig berg-og-dal-bane. Noen fortjener mer oppmerksomhet enn andre, men med et litt overfladisk blikk skal vi nå ta en kikk på de alle.

Jeruzalem (2015)

Dagen starter med brødrene Paz’s  Jeruzalem. Dette er historien om to unge jenter på vei til Tel Aviv, den ene utstyrt med google-briller, som også  er synsvinkelen vi ser filmen fra. Jentene lar seg bedåre av en australsk arkeolog og blir med på en spontan tur til Jerusalem. Fest og moro blir fort om til et mareritt når religion virkelig viser hva den er i stand til.

Jeruzalem - Copy

Paz’ found-footage tok oss virkelig på senga. Fra første kleine bruk av google-briller var vi sikre på at dette var nok et labert forsøk på å fange et moderne publikum. Det var også noe tilfelle til tider, men handlingsforløpet endrer seg fort når regissørene våger å virkelig kaste denne filmen i en helt annen retning. Likevel ligger den noe i skyggen av sitt nymoderne uttrykk og selvom facebook-innslag fra google-brillene kan være morsomt, så er de virkelig ikke skremmende og deres tilstedeværelse i enhver situasjon kan til tider bli overkill og ta deg helt ut av situasjonen. Historien tar seg god tid, legger grunnmuren for en troverdig historie og lar oss bli kjent karakterene som med noen store unntak har gode skuespillere i ryggen. Det som gjør at denne filmen til tross for god utførelse fortsatt står som kun «god underholdning» er dens veldig amerikanske utvikling og totalt unødvendige plottvendinger. Brøderenes bruk av location fungerer godt, Jerusalems gater tar seg godt ut på film og tilsetter en god dose fremmedfrykt som gjør godt for filmen.

Som dagens første film var dette en enkel og underholdende film som ble en god start på mange timer i kinomørket.

Karakter: 6/10

Children of the Night (2014)

Neste film som sto på programmet på Oppdals sjarmerende kulturhus var en film ingen av oss hadde hørt noe større om. Den argentinske filmen Children of the Night var virkelig en opplevelse for seg selv!

Children-of-the-Night-620x360

Vi møter en journalist som får oppdraget om å besøke barnehjemmet Limbo (filmens originale navn) hvor barna blir rammet av en alvorlig sykdom, som for flere har døden til følge. Ivan Noels historie om barn av natten, vampyrer, er en unik, sår og sjarmerende historie. Med en god dose humor, fantastisk lyddesign og enestående karakterer er dette årets overraskelse her på festivalen. Filmen er variert i sitt uttrykk og har har mange løsrevende elementer som som gjør helhetsinntrykket både vakkert og skrekkelig.

Det var godt å se en film vi ikke helt visste hvor vi hadde. En rekke referanser til vampyrfilmens lange liv tilføyde et metafysisk perspektiv som fungerte som et skudd og trimmet lattermusklene ved flere anledninger. Noen vil kanskje oppfatte filmens stemningsskifte som rotete, men vi elsket dens lekende stil som holdt på mange elleville overraskelser.

Karakter: 8/10

Inner Demon (2015)

Så har vi kommet til filmen som har fått delte meninger hos oss. Inner Demon var neste på programmet og regissør Ursula Dabrowsky og hovedskuespiller Sarah Jeavons var til stede for introduksjon og Q&A. Kvinnelige skrekkfilmregissører er sjeldne, men med filmer som The Babadook har vi fått bevist at kvinner kan sin horror, men også at Australia er et land å ha øynene oppe for i sjangeren. Med dette som utgangspunkt gikk vi inn i kinosalen med høye forhåpninger, vi gikk ut med delte meninger.

Handlingen er forhåndsvis enkel. Et søskenpar kidnappes av et psykopatisk ektepar. Sam og hennes lillesøster blir brutalt tatt fra sitt hjem, Sam kjemper seg løs, men reiser tilbake til kidnappernes hus for å redde sin søster. Her blir hun vitne til utenkelige grusomheter og må gjøre alt hun kan for å ikke oppdages og redde sin søster.

IMG_6378

Inner Demon er balansert mellom to undersjangere. Den leker seg med overnaturlige elementer, men er i bunn og grunn en grov, fæl og jodnær historie om ren og skjær ondskap. Historien på overflaten er god og dens grovhet kan minne om noe i gaten Texas Chain Saw Massacre. Det skal likevel litt godvilje til for å svelge historiens utvikling. Før Inner Demons i det hele tatt kommer til den noe snodige plottutviklingen opptrer den noe klumsete. Hovedskuespilleren får derfor lite å gå på og lider unødvendig av langtekkelige og overfladiske scener. Når det er sagt er det noe med dens siktne og røffe uttrykk som fenger. Karaktergalleriet er også svært godt med gode skuespillere bak. I all sin ufyselighet er Inner Demon en velfungerende film, men en et par snodige valg gjorde at det haltet noe.

Karakter: 5/10

Crimson Peak

Crimson Peak var kanskje filmen vi hadde størst forhåpninger til. Med Guillermo del Toro bak rattet kan man ikke annet enn å vente det beste. Satt til rundt år 1900 møter vi unge Edith. Som datter av en svært suksessfull mann lever hun et anstendig liv med et nært forhold til sin far. Når en ung engelsk forretningsmann ankommer byen blir hun forelsket og trosser sin fars ønsker. Denne mannen ønsker hennes fars finansielle støtte til utviklingen av en maskin som vil tillate dem å grave frem en spesiell, rød leire med stor økonomisk fortjeneste.

crimson-peak-main

Det blir tidlig klart at vi befinner oss i en av del Toros kreative historier. Historier fylt med vakre omgivelser og skumle, men fascinerende vesen samt detaljrike maskinverk. For del Toro har en forkjærlighet for maskinverk, hvordan alt må fungere i perfekt harmoni i forhold til hverandre, om ikke er resultatet kaos. Noe som kan ses som en perfekt og vakker metafor for maskinverket bak film.

Historien som består av kjærlighet, spøkelser og jakten på rikdom er en vakker historie, som visualiseres som en kjærlighetsroman på film. Edith er forfatter og hennes tekster er i tråd med filmen vi ser, noe som resulterer i et velfungerende metaperspektiv. Det omfattende kostymearbeidet er enestående, men grunnet filmens selvbevissthet framstår ikke Crimson Peak som et banalt kostymedrama.  

Nok en gang ser vi del Toros såre kjærlighet for vakre eventyr utført på helt eget vis. Likevel var det noe som manglet i dette nye tilskuddet til hans verden. Det er tydelig en bit av hans univers, men med noe mindre originalitet. Dette er ikke et helt nytt tilskudd, men et vel gjennomført gjensyn med hans mange verk.

Karakter: 7/10

Deathgasm (2015)

Kvelden nærmet seg slutten og med et par pils fra kinoens søte lille kafe entret vi kinomørket nok en gang med en litt annerledes film i vente.

Etter en festlig skype-introduksjon fra regissør Jason Lei Howden, hvor vi som publikum var aktive deltakere var tiden inne for den hysteriske Deathgasm. 

To heavy-metal fans kommer over en sang som vekker all mulig djevelskap som deretter herjer deres lille landsby. Sammen med en gjeng venner må de forsøke å sende faenskapen tilbake hvor den kom fra.

Etter en veldig lang dag i kinomørket var det alle tiders å kunne sette seg bak i setet knerte en pils og trykke i oss litt potetgull til denne elleville skrekk-komedien. Med lite pause mellom salgene er Deathgasm en utfordring for magemusklene, kanskje blir det litt for mye av det gode. Men, dildohumor og litervis med blod er morsomt, særlig med en haug likesinnede i salen som alle ler og uffer seg på samme tid. Regissøren er tydeligvis selv stor fan av både metal og horror og som han nevnte for oss i introen er jo norge heavy-metal’ens hjem. Så med norskpreget vikinginnslag og demoner inspirert av Bava juniors Demons var Deathgasm et festmåltid for enhver horrorfan, men kanskje litt ekstra for oss vikinger.

Det hele ble et veldig passelig vors før vi tuslet bort på det lokale utestedet for et par pils og gode samtaler med festivaldeltakere av alle slag, fra publikum til regissører og skuespillere. Deathgasm er kanskje litt over-the-top, men var akkurat det vi trang etter en lang dag!

Karakter: 7/10

Så dette var en heisatur av en dag, med masse forskjellige inntrykk. Dagens avslutting var også noe vi vil huske. På bar etter kveldens siste film satt vi side om side med regissører og skuespillere, alle i god samtale om dagens filmopplevelser. Her fikk vi sjansen til å spørre og grave litt i disse menneskenes kreative sjeler. Noe som resulterte i et par kloke ord og muligheten til et senere e-post intervju med Corin Hardy, regissør av The Hallow som vi så på dag 3 og vil skrive om i neste innlegg. Vi tenker å kaste oss over tastaturet så fort vi ankommer Telemark igjen, pirke hans hjerne om denne gode mytologiske filmen og så klart dele med dere ved senere anledning.