31 Days of Halloween – Dag 22: Hellraiser (1987)

Det er alltid gøy å se moderne horror, få med seg alle nye mareritt på jakt etter den kommende klassikeren. Når det er sagt er det ingenting bedre enn å dra frem en sikker vinner fra hyllen. Oktober er måneden for både nyheter og gamle kjære som i dagens film, Hellraiser av Clive Barker.

For de av dere som undres over hvor dag 21 ble av, så kan jeg svare med at den gikk med til Back to the Future-maraton. For som de aller fleste vet var dagen igår en aldeles viktig dag, det var dagen Marty og Doc besøkte oss her i 2015. Nå er vi tilbake fra fremtiden og befinner oss atter en gang i skrekkens univers og til et mareritt av en film.

Julia innhentes av sin affære da hennes avdøde elsker dukker opp som en bloddam på loftet i hennes nye hus. Han rømmer fra helvetes stålgrep og overtaler Julia til å hjelpe han å bli menneske igjen, ved å drepe og stjele kjøtt og bein fra forsvarløse offer. Hennes nåværende mann og hans datter dras inn i dette kaoset hvor demoner av verste sort styrer skuta. 

Pinhead og historien om den lille familien i trøbbel med underverden har blitt et historisk stykke film i horror-universet. Grunnene er mange, dette er filmen som setter begrepet mareritt til nye høyder. Surrealistiske innslag og utenkelige mengder lidelse og død er oppskriften Barker holder seg tro til og det med stor suksess.

HellraiserFear

Etter slasherfilmens brakende ankomst på midten av 70-tallet hadde folket bevitnet verste sort vold, men det meste fra menneskelig hold. Barkers sinnssyke historie var trolig noe helt nytt, et friskt pust til en verden dominert av rip-offs og utslitte maskerte menn. Det var på tide at ondskapen ble av-maskert og kom fra hinsiden med meningsløs tortur i tankene, kanskje mente Barker at i lyset av det menneskelige hat som hadde preget TV-boksen de siste årene måtte vi straffes og tortureres av ur-ondskapen.

Det er likevel, i all sin originalitet, helt tydelig hvilket tiår dette marerittet stammer fra. For Hellraiser slapp ikke unna urene overflater, kornete bilder og (fantastiske) effektbehandlinger. Barker lar også Kristy, som etterhvert utvikler seg til vår hovedkarakter, fungere som en type final girl. En hardbarka ung og vakker jente som står øye til øye med verre tortur enn Nancy, Laurie og Alice kan forestille seg.

hellraiser05a3vt

Hellraiser er med et solid skuespill, stilrent uttrykk og hylende smerte en av filmene som definerer horror. Ondskapen som ligger til grunne i historien kan omtales som den verste ondskapen av 80-tallet, vi kan kanskje kalle den en underliggende ondskap som alle våre maskerte menn har fått en dose av, en ur-ondskap. Uten å sammenligne Barkers tortur med andre filmer, var den helt klart en ny retning i sin samtid og satt trolig et realt støkk selv i den mest erfarne skrekkfilmentusiasten.

Et gjensyn med Hellraiser var et godt gjensyn, men et jævlig smertefullt et også. Her er det ikke mye halloweenhygge, men ren og skjær HORROR!

Karakter: 9/10