Ramaskrik: DAG 3

Lehorreur_rap

Ramaskrik er kanskje over, men vi storkoser oss ved å kunne dele vår festivalopplevelse med dere. Tanken var jo å gjøre dette i Oppdal, men med filmer back to back, var det svært lite tid til nettopp det. Det skal også nevnes at når man ser opptil fem filmer på kino i løpet av en dag, flyter de litt inn i hverandre og for en bedre vurdering var det nok lurt å la hver filmopplevelse synke litt inn.

Dag tre begynte med en litt annen utfordring enn å bestemme seg for film fra det varierte programmet, nemlig en god og gammeldags hangover. På fredag i godt lag gikk kvelden til pils og filmsnakk på det lokale utestedet, så lørdag ankom vi Oppdal kulturhus med en baconpølse i den ene neven og en brus i den andre. Filmen vi på forhånd hadde bestemt oss for var årets sjangerdokumentar. Ramaskrik har i tradisjon å vise en sjangerdokumentar hvert år og i år var det Why Horror? som sto for tur. Dette var også dagen Freddy Krueger skulle entre Oppdal Kulturhus og vi kunne kose oss med et noe følelsesladd gjensyn med Wes Cravens A Nightmare on Elm Street. 

Why Horror? (2014)

Som hardbarka horrorfans får vi ofte spørsmålet: «hvorfor ser dere på dette søppelet?». Svarene er mange, men selv ikke vi sjangerfans klarer helt å sette fingeren på akkurat hvorfor vi ser på horror. Det er nettopp dette spørsmålet skuespiller og horror-nerd Tal Zimerman tar for seg i denne dokumentaren.

why-horror-still

Vi absolutt elsker dokumentarer relatert til skrekkfilm. Det er noe med å se folk lik deg utfolde seg og høre på dem bli virkelig entusiastiske når de snakker om horror. Man blir så glad av å se så mange mennesker det faktisk er som elsker akkurat dette. Why Horror? gir oss masse snadder med intervjuer av både kjente og mindre kjente fjes der de prøver så godt de kan å svare på dette vanskelige spørsmålet. Vi blir med Zimerman verden rundt til diverse locations og happenings, mye interessant å se, men ikke alltid like relevant. Det var en del ting man ikke følte hadde så mye med skrekkfilm å gjøre og det ble også litt mye informasjon til tider. Hadde gjerne sett at filmen tok seg bedre tid til å utdype de mest relevante temaene til fordel for mindre relevante temaer.

Why Horror? er kanskje ikke den beste dokumentaren vi har sett, men den underholder oss og så lenge vi får en dose horror-nerding, vil vi alltid elske det.

Karakter: 6/10

Grendel (2015)

Den trønderske lavbudsjetts filmen Grendel er nok en ukjent tittel for de fleste, det var den også for oss. Med nærmest hele gjengen bak filmen på plass ble dette en liten, koselig og intim filmvisning. Filmen er like liten og koselig, som mer enn noe annet underholder.

En vennegjeng er endelig gjenforenet under en innspilling av amatørfilmen Grendel. Med location på en øy skal de tilbringe tre døgn for å spille inn filmenStemningen er høy og sett bort ifra et par uenigheter innad i gruppa ligger alt til rette for en fredfull filminnspilling preget av øl og latter. Det hele tar likevel en uventet retning, når ungdommene utfordres av en ukjent fare fra skogen.

Først og fremst vil jeg hedre denne gjengen for å hente frem skrekken hvor vi burde lete, nemlig i fargerik mytologi. Kanskje er myten om Grendel ukjent for de fleste, den var ihvertfall det for oss. Grendel er en av tre antagonister fra det eldste gjenlevende angelsaksiske diktet Beowulf (les sammendrag her). Før møtet med Beowulf sies det at Grendel var en udødelig demon som bodde i sumpen og angrep tilfeldige mennesker.

12105741_519373171554791_1357718697415610525_n

Grendel har altså et veldig spennende grunnlag, men i found-footage sin ånd er det fort å miste håpet. Vi har ihvertfall sett oss lei av virrende kamera og dårlig lyddesign, slike filmer hvor du ser alt, men igjen ingenting. På dette området overrasket Grendel, med kontroll og samsvar mellom lyd, bilde og handling fungerer den håndholdte stilen godt. Når det er sagt kunne de med fordel sløyfet et par kameraer. Filmens metaperspektiv unnskylder også kamerabruket og en den amatørirske helheten. Gjengen tjener godt på å være klar over sine svakeste kort og gjøre dem til en fordel, som regissør Richard Grande selv poengterte, må man bruke det man har tilgjengelig.

Grendel holder seg selv hardt i tøylene, kanskje i frykt for å fremstå med et synlig amatørpreg. Skrekken holdes tilbake og mye hviler på humorens skuldre. Det er som regel en fordel å bruke antydning og ikke full-on blottleggeing av faremomentet, men litt mer er nødvendig. Til tider er det lett å glemme det er horror du ser. Når skrekken først entret lerretet er den nokså godt gjennomført, men noen tekniske utfordringer etterlater oss litt spørrende til hva vi/de faktisk jages av. Det er også sjarmerende småfeil som for noen vil virke distraherende, vi mener det hører hjemme i denne type produksjoner.

Med et overraskende helhetsinntrykk, et fargerikt og godt karaktergalleri og nokså god teknisk håndtering er Grendel en amatørfilm som kommer svært godt ut av det. Gjengen har et godt grep om sjangertrekkene og har med en smart vinkling klart å lure seg unna flere forstyrrende momenter med den håndholdte undersjangeren.

Karakter: 6/10

Shrew’s Nest (2014)

Etter to enkle og lett fordøyelige filmer skulle vi nå se en film med noe mer punch i. Vi hadde faktisk sett oss ut Shrew’s Nest, eller Musarañas som den heter på originalspråket, før vi i det hele tatt hadde vurdert å reise på Ramaskrik.

Vi befinner oss i Spania rundt 1950. Montse bor med sin søster i en liten leilighet og grunnet ekstrem agorafobi forlater Montse aldri hjemmet. En dag da Montse er alene faller en mann ned trappa utenfor døren hennes. Han er hardt skadet og Montse bestemmer seg for å dra ham inn døren for å pleie ham, men det blir raskt klart at Montse har andre hensikter.

shrewsnest-6

Denne filmen minner veldig om Misery fra 1990 som er basert på Stephen Kings roman med samme navn. Den klarer ikke helt å gi oss den usannsynlige frykten Misery så mesterlig gjorde, men Shrew’s Nest gjør det allikevel bra på dette punktet.  Med en slags home-invasion temaktikk kan Shrew’s Nest også minne om Shut In (2015) som vi så første dag på Ramaskrik. Men der Shut In feilet gikk Shrew’s Nest i akkurat riktig retning.

I et karaktererdrama som dette er godt skuespill uvurderlig. Med Macarena Gómez i spissen som Montse, leverer de to kvinnelige skuespillerne ytterst gode prestasjoner. Gómez’ karakter kan igjen minne om Kathy Bates’ karakter fra Misery, det er nemlig vanskelig å vurdere denne spanske thrilleren uten å trekke flere linjer til klassikeren. Når det er sagt gjør Gómez en utmerket rollefigur som en forstyrret kvinne med mye innesperret ondskap.

Shrew’s Nest er et ubehagelig og klaustrofobisk karakterdrama med et spennende handligsforløp og overbevisende skuespill.

Karakter: 7/10

A Nightmare on Elm Street (1984)

Freddy Krueger er kanskje tidenes horror-villain, det er ikke uten grunn vi har fått seks oppfølgere. 30. august i år døde regissør Wes Craven og vi snakker forhåpentligvis for alle når vi sier at det var en veldig trist dag i skrekkfilmens historie. Ramaskrik valgte derfor å vise hans kanskje største film, nemlig A Nightmare on Elm Street. I forkant av visningen fikk vi et interessant og godt foredrag av styreleder i filmklubbforbundet Helene Aalborg, og selveste Freddy Krueger var til og med på plass for å si hei!

IMG_6380

Det var en fryd å få se den på kino og den var like god nå som den alltid har vært. Vi velger å ikke si noe mer om A Nightmare on Elm Street i denne omgang, bortsett fra at om du ikke har sett den; do it, now!

Karakter: 10/10

The Hallow (2015)

Lørdagens siste film ble den irsk-engelske The Hallow. Etter å ha gått glipp av den på fredagen til fordel for en helt nødvendig matpause var det godt å omsider sette seg ned å få sett denne filmen vi så lenge har ventet på.

Adam og Clare flytter sammen med deres barn til et gammelt hus på Irlands vestkyst. Adam som skogforsker har fått i oppdrag å undersøke en nærliggende skog som er planglagt hugget, dette til stor motgang fra lokalbefolkningen. Det skal raskt vise seg at naboenes skepsis til tukling med skogen ikke er ubegrunnet, for i mørket lurer uforklarige skygger.

the-hallow-s

Forhåpningene var høye før møtet med skogen og dens skjulte skapninger i Corin Hardys regidebut. Spilt in på location i Irland setter den stemningen tidlig med fryktinngytende, men samtidig fin natur. Uten at vi spoiler noe kan vi si at det er en såkalt creature-feature.

Regissør Corin Hardy setter liv til et enestående univers i stil med historiens originalitet, for som med vår egen kultur er Irland kjent for sin folklore og ikke minst deres slående landskap. Med mytologi og mystikk som utgangspunkt er mye kameratid viet til de mørke og hemmelighetsfulle omgivelsene og godt er det. Vi vil gå så langt som å sammenligne The Hallow og dens uttrykk med selveste kongen av eventyr, Guillermo del Toro.

Corins eventyr balanserer mellom natur og overnaturlighet noe som gjør det vanskelig å plassere hans debutfilm i en undersjanger. Den er godt gjennomført i begge kanter og biologi side om side med mystikk har sjeldent sett bedre ut. Utover sin vakre tekstur fungerer The Hallow også i sitt handlingsforløp. Til sin fordel forblir mystikken i stor grad i skyggen og vi ser aldri mer enn vi trenger, noe vi alle kan være enig om er riktig vei å gå når vi har med mystikk og vesener å gjøre. Dramaet innad familien og deres utvikling i henhold til situasjonen fremstår troverdig, men det skal sies at de godkjenner og tilpasser seg den utenkelige situasjonen litt vel raskt. Likevel er det gode skuespillere som står bak karakterene og sterke følelser som redsel, sorg og morsinnstinkt leveres med stor troverdighet og glans.

Vi har ikke sett oss ferdig med dette irske eventyret, vi har nemlig gleden av å meddele at vi høyst sannsynlig vil poste et e-post intervju av regissøren her på bloggen. Under festivalen fikk vi også et innblikk i Corins kommende filmer i form av hans egne tegninger og tro oss når vi sier at det ser svært lovende ut!

Karakter: 8/10

Denne tredje dagen var en dag som viste lovende retninger for horror både nasjonalt og internasjonalt. Med et stort spend med sjangerdokumentarer, klassiske mareritt og høy mytolgifaktor var lørdag 17. oktober på Ramaskrik et festmåltid for oss skrekkentusiaster!