31 Days of Halloween – Dag 24: Bone Tomahawk (2015)

I disse dager, når vi slår oss ned foran lerretet, har vi stadig en notatapp slått opp på mobilen for å skrible ned tanker og meninger om filmen som snurrer foran oss. S. Craig Zahlers rykende ferske horror/western Bone Tomahawk var en av de filmene hvor ikke et ord ble notert, ikke fordi den hadde lite å by på, men fordi den fanget hele vår oppmerksomhet, fra start til slutt.

Arthur (Patrick Wilson), Franklin (Kurt Russell), John (Matthew Fox) og Chicory (Richard Jenkins), legger ut på en håpløs tokt for å redde Arthurs kone Samantha (Lili Simmons). Hun er fanget av en nådeløs indianerstamme og Arthur, til tross for et brukket ben, legger ut på en flere dagers lang reise for å redde hans livs kjærlighet. Med seg har han tre svært forskjellige menn, som til tross for sine forskjeller er alle forberedt på risikere livet for det unge parets gjenforening. Hva de har i vente er alt annet enn den vanlige indianerstammen, men heller en flokk enorme indianerkannibaler med overmenneskelige trekk og egenskaper.   

Det er ikke vanskelig å forestille seg at S. Craig Zahlers har en karriere som forfatter. Bone Tomahawk er en sår, men røff historie med kunstnerisk omtanke og hensyn til verdien av rolig tempo, karakterenes harmoni og overraskende vendepunkt. Som i overgangen fra kapitler i en roman er hvert segment nøye gjennomtenkt i henhold til det forrige.

BoneTomahawk-featured-825x340

At Craig Zahler har brukt store penger på casting er ingen hemmelighet, men det var et klokt valg. Jeg er glad disse kjente og talentfulle skuespillerene takket ja til dette unike prosjektet. Det skal likevel nevnes at noen av disse kronene hadde tatt seg bra ut på settet. Handlingen haster med å komme seg ut i location og jeg savner støvete gater, salooner og støvballer.  Sheriffen, bygdedoktoren og cowboyen er på plass, men i mindre grad omgivelsene. Musikkens fravær plager meg derimot ikke, følelser formidles mer enn bra nok uten.

Det første som fanget vår oppmerksomhet med Bone Tomahawk var dens uvanlige krysning av sjangere. Western krysset med horror er et sjeldent skue, med få unntak som The Burrowers (2008) og moderne varianter som From Dusk Till Dawn (1996) og Feast (2005). Men, ingen av disse filmene holder fast om det typiske westernplottet; cowboyer øye til øye med indianere, det gjør Craig Zahler. Hvor første halvdel er viet til karakterutvikling i real westernstil er andre halvdel en røff og uhyggelige historie, med blodige sammenstøt mellom karakterer vi har kjært og en stamme enorme, kjøttetende og umenneskelige urfolk. Denne klare fordelingen i det narrative virker ikke unaturlig, heller ikke kjedelig, men ytterst nødvendig. De fire mennene sammen på hver sin hesterygg på vei mot en sikker død, er en perfekt forhistorie til det kommende mareritt. Det er sjeldent en sjangerregissør våger anvende så mye kameratid på karakterutvikling, men vi er veldig glad Craig Zahler i sin debutfilm gjør nettopp det. Vi blir utvilsomt glad i hver og en av disse mannfolka som alle er svært troverdige karakterer med ulike personlighetsmønster.

Screen-Shot-2015-10-05-at-10.34.04-616x240

Så hvor ligger skrekken i denne historien om fire menn på redningstokt? Svaret er i indinaerkannibaler med et organ i halsen, som med en heslig lyd fungerer som et kallesignal. Jeg vet ikke hvor jeg skal plassere denne antagonisten, men om noen tvinger meg, vil jeg si et sted mellom hulefolket i The Descent (2005) og de svært menneskelige kannibalene i Cannibal Holocaust  (1980). Jepp det er akkurat så kreativ og jævlig denne filmen er. Jeg tør ikke engang gå inn på enkeltscener du må overleve i løpet av filmens drøye to timer.

Det er likevel ikke den grafiske horror jeg sitter igjen med etter Bone Tomahawk, men dens unike uttrykk og balanse mellom to sjangere. Når sjangere krysses er det vanlig å mikse dem sammen til nærmest en ny sjanger, det er ikke tilfellet her. Det er til fordel heller snakk om to separate sett virkemidler som grunnet en vakker lokalisering, troverdig skuespill og godt plott fungerer i perfekt harmoni.

Karakter: 8/10