Ramaskrik: Dag 4

Lehorreur_rap

Etter tre herlige dager på Ramaskrik så vi igjen frem til en dag i kinomørket. Søndagen skulle bli litt kortere med kun tre filmer på programmet, men det var ikke hvilke som helst filmer vi skulle se. Samtlige tre var filmer vi lenge hadde sett frem til.

Spring (2014)

Det var med store forhåpninger vi satt oss ned i kinosalen for å se Spring. Dette er nemlig den andre filmen til Aaron Moorhead og Justin Benson, regissørene av Resolution (2012) som vi likte veldig godt! (anmeldelse kan du lese her).

Å miste moren, for deretter å miste jobben noen dager senere, blir for mye for Evan. Han bestemmer seg for å ta neste fly vekk for å få tankene sine på rett spor. Han ender med det opp i Italia hvor han møter en mystisk kvinne (Louise) som bærer på en mørk hemmelighet.

Spring_2015_1

Har du sett Resolution vet du at du får noe spesielt med Moorhead og Benson. Spring er mer straight-forward, men er fortsatt rik på symbolikk og drama. Handligsforløpet i filmen blir gjort i et rolig og behagelig tempo som passer filmens tema godt. Historien utfolder seg naturlig, selv om det hele ender opp med å bli både surrealistisk og sjokkerende. Intens og god musikk i de riktige øyeblikkene tilføyer filmen et dramatisk preg over en ellers stillegående film. Filmen bruker god tid på oppbyggingen av historien og å bli kjent med karakterene, noe som betaler seg da filmen virkelig begynner å rulle.

Spring er først og fremst en kjærlighetshistorie og filmens grunnsten er kjemien mellom Evan og Louise. Dette fremviser de to hovedskuespillerene med glans. De spiller godt av hverandre, dialog og handlinger er troverdige og forholdet de to imellom utvikler seg på en naturlig måte. Regissørene treffer også blink når de har valgt location, for det blir ikke mer romantisk enn ved Italias flotte og dramatiske kystlinje. Den passer også fint for å symbolisere filmens tema om vekst og tilpassning gjennom flotte naturbilder av flora og fauna.

Moorhead og Benson imponerer nok en gang. Med gode skuespillere og god fortellerteknikk i spissen blir denne skjøre og fine historien et must.

Karakter: 8/10

Goodnight Mommy (2014)

En noe så sjeldent som en østerrisk horrorfilm. Ich seh, Ich seh, som den heter på tysk, har blitt vist på utallige festivaler verden rundt i et års tid før den nå også skulle vises på Ramaskrik. Den har fått god omtale rundt om og vi var med det veldig spente på hva vi hadde i vente.

Tvillingbrødrene Elias og Lukas får moren sin hjem etter hun har tatt en kosmetisk operasjon. Dekket av bandasjer og med en litt unormal oppførsel ovenfor de to brødrene, begynner Elias og Lukas å tvile på om det faktisk er moren de har fått hjem, eller om det kan være en inntrenger.

Goodnight Mommy

Med gode rolletolkninger av både Susanne Wuest og tvillingene Lukas Schwarz og Elias Schwarz, får en god innledning der vi blir kjent med de tre karakterene og deres forhold seg imellom. MEN, det blir gjort altfor åpenbart, altfor tidlig, hva det er som skjer og det som skal være den store twisten mot slutten av filmen blir ingen overraskelse overhodet. Vi får flere hint/bekreftelser utover i filmen og vi begynte faktisk etterhvert å lure på om det i det hele tatt skulle være en twist. Dette ødelegger litt for en ellers veldig god film, for regissørduoen Severin Fiala og Veronika Franz imponerer på flere plan med sin første film.

Med et forholdsvis enkelt plot har de på mesterlig vis klart å få frem en virkelig skremmende historie, som til dels kan minne om Michael Hanekes Funny Games (1997). Det blir spilt mye på psykologisk horror i første halvdel og det blir gjort med bravur, mens over i filmens andre halvdel utvikler det seg derimot til et fysisk mareritt for de involverte og det kan til tider bli litt mye. Goodnight Mommys store høydepunkt er dens stilfulle filmatiske uttrykk, det er såpass godt at det til tider overskygger filmens få negative sider. Det visuelle er gjort utmerket akkompaniert av et foruroligende lydspor. Musikken derimot er faktisk så unormalt som omtrent fraværende, men alt det gjør er å tilføye til en allerede skummel atmosfære.

Du ser kanskje den store twisten komme fra første stund, men det tar ikke vekk fra det faktum at Goodnight Mommy er en ytterst skremmende og ubehagelig film med et bemerkelsesverdig visuelt uttrykk.

Karakter: 7/10

Tales of Halloween (2015)

Så var det klart for festivalens siste film. Oktober nærmer seg slutten og da er det alltid like gøy med en film om vår alles favoritt «høytid»!

Ti historier veves sammen av deres felles tema for Halloween i en amerikansk forstad, der blant andre spøkelser, smådjevler, romvesener og øksemordere vises for én natt bare for å terrorisere nabolagets intetanende beboere.

Tales_Of_Halloween_2015_720p_BR_850_MB_tenzin_mkv

Som med de fleste antologifilmer var det litt hit-and-miss også her, noe man må regne med når man får hele 10 kortfilmer. Alle er selvfølgelig regissert av hver sin regissør fra horroruniverset, men noe Masters of Horror er det ikke akkurat. Vi får dog segmenter fra Neil Marshall (Dog Soldiers, The Descent) og Lucky McKee (May, The Woman) som begge har gjort seg bemerket i filmverden. Der McKees litt for seriøse segment desverre feiler, gir førstnevnte oss kanskje det beste av samtlige, der et gresskar turned killer-crazy lager kaos i det lille samfunnet. Flere av segmentene følger denne oppskriften med en mix av humor og gore.

Som nevnt foregår Tales of Halloween i en liten forstad. Det morsomme er at disse 10 historiene overlapper og vi når vi følger et segment får vi karakterer fra et annet i bakgrunnen. Filmskapernes kjærlighet til sjangeren er meget fremtredende og vi horrorfans får servert godbit etter godbit. I flere av segmentene får vi en rekke cameos av blant andre John Landis, Joe Dante, Stuart Gordon og Barbara Crampton, i tillegg får vi herligheter som Carpenter candybar og en ikke helt ugjenkjennelig bok. Sist, men ikke minst får vi et gjensyn, eller rettere sagt, gjenhør med selveste Adrienne Barbeau som spiller radio-DJ’en i The Fog (1980). På samme vis fletter hun her sammen de forskjellige segmentene en radiovert verdig.

Tales of Halloween gir oss 10 filmer med veldig varierende kvalitet, men selv om ikke alle er like gode, er dette likefullt en godtepose for horrorfansen. Referanser, cameos og god halloweenstemning gjør at vi koser oss i høstmørket.

Karakter: 6/10

Etter fire dager med non-stop horror var det vemodig å ta farvel med Ramaskrik, men vi hadde det helt fantastisk og kommer helt sikkert tilbake neste år. På gjensyn! Og til alle dere som ikke har vært innom denne herlige festivalen enda; ses til neste år!