Blair Witch (2016) – Et intenst gjensyn!

For 20 år siden forsvant tre ungdommer i Black Hills Forest, en nettside opprettes i et desperat forsøk på å finne de forsvunnede filmstudentene. I 1999 blir det funnet en videotape som viser uforklarlige bilder av de tre ungdommene, men forsvinningen forblir et mysterium.

Når Adam Wingard og Simon Barrett velger å plukke opp tråden etter The Blair Witch Project (1999), er det litt som når Fede Alvarez børstet støv av Necronomicon med Evil Dead (2013). Som The Evil Dead har klassikeren The Blair Witch Project mange fans som er skeptiske til nytolkninger og oppfølgere. Dermed blir utfordringen å finne den perfekte balansen mellom nytt og gammelt, å vende tilbake til sine røtter uten å gå seg vill i de teknologiske mulighetene.

James kommer over en YouTube-video som tilsynelatende viser hans forsvunnede søster Heather. Sammen med tre venner og to lokale trosser de myten om Blair heksen og reiser ut i skogen hvor søsteren sist ble sett.

blair-witch-callie-hernandez

Tilbake til 1999 og vårt første møte med Blair-heksa skrur vi opp volumet for å høre etter: er det noe i skogen? Wingard og Barrett fjerner all tvil, det er noe utenfor teltet og det er større (og mer høylytt) enn sist. I kinosalen er dette sekvenser med voldsomme krefter i sving akkompagnert av et buldrende soundtrack, og det er med suksess at Barrett og Wingard øker volumet og presser det hele enda litt lenger.

Plottet har røtter i den opprinnelige historien og The Blair Witch Projects univers fungerer som duoens personlige lekeplass. Med mange ubesvarte spørsmål er det mye rom for kreativitet og det blir litt i overkant; ideene er gode, men for mange. Vågal videreutvikling av myten om heksa og skogen er likevel filmens sterkeste kort.

Med litt mange baller i luften fremstår Blair Witch som noe ubesluttsom. Det er likevel ingen tvil om at disse gutta har en lidenskap for sjangeren og et godt grep om sjangertrekkene. Der andre skrekkfilm legger pustepauser imellom de verste støkkene lar ikke Blair Witch deg hvile før lysene i kinosalen slås på. Det skal også vise seg at panisk kameraføring fortsatt kan være skummelt; Blair Witch kunne fort blitt nok et høyteknologisk oppgulp fra found footage bølgen. Men Wingard lar ikke teknologibruken komme i veien for filmens egentlige anliggende, nemlig myten om the Blair witch.

PS: La meg bare nevne at karakterene og skuespillerne i denne oppfølgeren ikke er stort mer enn det de MÅ være: redde.

Blair Witch kommer på kino 28. oktober!

Karakter: 7/10

Deler av denne teksten er også publisert i NATT&DAG.