Bloody Cuts; Don’t Move (2013) – Kort, blodig og råtøff!

En kjapp en med Bloody Cuts!
En noe skrudd britisk gjeng som hittil har smelt sammen åtte (av 13) skrekk-kortfilmer, det hele er en del av prosjektet Bloody Cuts. Filmene tar for seg flere sider ved skrekken, alt fra 80-talls slasher til animasjon. Dette gjør de med rå stil og de klarer å fange følelsen av en hel skrekkfilm i løpet av få minutter. Filmene publiserer de på egen webside via YouTube, så det er gratis snacks. Filmen hadde også en innsamling hvor fans kunne støtte prosjektet med en ønskelig sum. Virkelig en hjertesak for skrekkfremtiden.

bloody-cuts-posterDon’t Move og Skottland!
Don’t Move er den nyeste filmen i serien. Med flere sponsorer og et større marked er det tydelig at denne filmen er et nytt steg for Bloody Cuts gjengen. Den er regissert av debutanten Anthony Melton, som fant sin inspirasjon i blant annet klassikeren Hellraiser.

Vi var så heldige å se Bloody Cuts’ syv kortfilmer pluss førpremieren til Don’t Move i Skottland på Bootleg Film Festival. Dette var en perfekt introduksjon til Bloody Cuts. Under Edinburghs gater sammen med en god gjeng skrekkfans var jubelen høy til hoder som rullet, one-liners og andre gjenkjennelige skrekkelementer, men ellers hadde vi alle respekt for lerrettet. Det var virkelig noe annet enn fnising og mobillys som vi på bondelandet er vant med. Bloody Cuts-gjengen var til stede for å dele sin kjærlighet for skrekken med oss og energinivået lå høyt hos både dem og oss. Må snike inn en anbefaling av plassen vi hadde denne fete opplevelsen. The Banshee Labyrinth sender daglig skrekk, sci-fi og annen nørdesnacks i sin herlige lille dungeon. Vi skal helt klart tilbake!

Bloody-Cuts-QA-Bootleg

Tilbake til filmen vår; Don’t Move.
Vi befinner oss fra første minutt i en merkelig og scary situasjon. En kveld som tilsynelatende skulle bli en god kveld med vin og seks gode venner har utviklet seg til et mareritt. En uskyldig (?) lek med Ouija-brett har fått fatale utfall og noe grusomt er sluppet løs. Nå må de seks rett og slett ikke bevege en muskel om de ønsker å beholde kjøttet på kroppen. Både kropsdeler og vennskap står nå på spill!

, gjør meg en tjeneste å se filmen her før vi fortsetter!

Underholdningsverdi!
Med et enkelt plot og kreative virkemidler kommer Don’t Move ut som nervepirrende og overbevisende. For både spesialeffekter, skuespill og ikke minst stemningen er det straight to the point, råtøfft! Alt dette fikk de i boks for under 30 000 norske kroner og med en herlig kreativitet. Don’t Move er ikke en dyp kortfilm som må analyseres side opp og side ned. Det er en hyllest til god skrekk og underholdningsverdien i et godt «scare». Det eneste filmen ønsker å oppnå utover det, er at vi skal vie en liten tanke om hva man er villig til å gjøre for å overleve.

Untitled-1

Intens!
Som sagt er plottet enkelt; beveg deg og du er død. En handling som fort kunne blitt kjedelig, men grunnet skuespill, soundtrack og en shit-skummel demon er ikke dette tilfelle, fra første sekund er Dont’ Move en intens  filmopplevelse. De seks vennene, eller de fire som fortsatt lever når vi kommer inn i handlingen, er alle nokså ukjente fjes, men formidler en redsel som er til å ta og føle på. Demonen er designet av Cliff Wallace. Denne mannen har hatt en fot med i både Hellraiser, 28 Days Later og den kinoaktuelle World War Z. Demonen i Don’t Move rettferdiggjør virkelig hans navn. Det hele toppes med Ian Whyte (Prometheus, Harry Potter og Game of Thrones) bak masken som med sin  skremmende høyde tar seg godt ut som demon!

dontmove1
Anbefaler denne og resten av Bloody Cuts’ snakcs! Følg med for vi anmelder flere fra denne gjengen!
Se mer her!

Karakrer: 9/10!


Evil Dead (2013) – Gi dere, fans!

The Evil Dead, 1981, Sam Raimi; en film sjangerfansen har nært. Hvem skulle tro at noen ville våge å kødde med The Evil Dead? Debutanten Fede Alvarez er mannen som kastet seg ut til haiene og håpet på å overleve. Med selveste Raimi og hans helt Bruce Campbell i produksjon overlevde Evil Dead og det med stort hell, for dette funker fett!

Det er på sin plass at en remake blir vurdert opp i mot sin original, men det er mange urettferdige anmeldelser der ute. Jeg unngår «prinsipp-hater bølgen» og anmelder Evil Dead som en film på egne ben samt en remake av en enestående kultklassisker!

Det er ingen hemmelighet at skrekkfilm-remakes ofte får fatale utfall, jeg nevner i fleng; Rob Zombie’s Halloween (2007), A Nightmare on Elm Street (2010), The Wicker Man (2006), Black Christmas (2006) og mange flere. Dette er alle filmer som får fansen til å se rødt, så man må trå varsomt når man setter nytt liv til «the real shit». Oss skrekkfans er nok neppe en gjeng du vil ha på nakken. Det er derfor en fryd å se filmer som Piranha (2010), Dawn of The Dead (2004) og nå Evil Dead (2013)!

Evil-Dead-Wide

Historien er mer eller mindre den samme. Fem venner, en hytte og en jævlig uhyggelig skog. En liten twist finner vi likevel. Ungdommene er nemlig ikke på ferie denne gangen. Mia (), har personlige mål ved turen, hun skal tørrlegges fra narkotika, en gang for alle. Det hun ikke vet er at hennes fire venner, hvorav en av dem er hennes egen bror, blir alle enige om at til tross for Mia’s forventede abstinenser vil de ikke la henne forlate hytten, det hele for å hjelpe henne med å gjennomføre sitt mål. Mia’s abstinenser blir gjengens siste problem, de finner en utslitt gammel bok med et snuskete innhold, Necronomicon (De dødes bok). Med dette funnet slippes noe ondskapsfullt løs og det er sulten på ungt kjøtt!

Denne gangen blir vi bedre kjent med de unge ofrene. De har alle fått utdelt et litt større ansvar enn å være typiske slasher-deltakere. De er alle nokså ukjente skuespillere, men leverer overraskende godt, da særlig Jane Levy som Mia og Lou Taylor Puccis som Eric; en karakter som kan tolkes som den typiske nørden i den klassiske slasheren. Her er han en forskerstudent og har beina godt planta på bakken, ikke minst er han også den eneste som tidelig forstår hva som skjer. Den følelsesladde undertonen som blir satt, venner og familie imellom, utvider filmens horisont og gir oss litt ekstra å fordøye.

CAR-Evil-Dead-Hi-Res-Screens-18

Til tross for følelser, avrusing og søskenkjærlighet tar filmen vare på den Evil Dead-ånden vi alle har lært å forgude. Den trekker ikke den kullsvarte humoren fult så langt som The Evil Dead, men tar vare på klassiske replikker og komiske innslag, da særlig fra tidligere nevnt filmens demongeek; Eric. Det  hele blir en fet balanse mellom serious shit og det å ikke ta seg selv for høytidelig. Alvarez sørger også for at enkelte scener mer eller mindre er identiske med godt gjenkjennlige scener fra 1981-versjonen og dette er til fansens sin store fornøyelse, jeg vet ikke om jeg hadde turt annet i Alvarez’s sko.

33-evil-dead-redband-trailer-2

Evil Dead er ikke preget av året den er laget i, men bærer heller en 80-talls sjarme når det kommer til utførelse. Den er himmelsk gory og det nærmest uten å bruke CGI, noe annet ville vel kanskje vært et hån mot sin opprinnelse.

Soundtrack og manus ligger tett opp til det klassiske, men med en liten dose 2013. Typiske replikker som » Kiss me you dirty cunt!» kryddrer en ellers ganske mørk og heavy skrekkfilm og tilføyer en stemning vi kjenner. som er et must så lenge filmen har ordet «Evil» og «Dead» i samme tittel. Evil Dead skal nemlig være litt banalt og komisk og jeg for min del er glad noe av dette fikk bli i remaken til tross fro en ellers dypere og mørkere tolkning.

I bakgrunnen finner vi et intenst soundtrack, da blant annet noe som kan ligne på en fly/bombe-alarm dukker opp under allerede intense scener, dette skremte dritten ut av meg, rett og slett fordi den lyden er faen så uhyggelig.

1075296_398659813578230_2006183940_n

Evil Dead 2013 kan virkelig sammenlignes med orginalen og er ikke en flau remake. Den har egen sjarme og tolker historien på en kreativ måte. Den følelsesladde tilførselen setter filmen i et nytt lys og sørger nok også for at filmen vil få et bredere marked enn sin original. Dette er i grunn to forskjellige filmer som på hver sin måte ligger høyt oppe på min liste. Jeg liker godt den banale b-film sjarmen The Evil Dead har å by på og det er nok vanskelig å slå det særegene The Evil Dead har som gjør den til en sikker favoritt hos de fleste sjangerfans. Evil Dead (2013) vekker noe uhyggelig og lar oss ta og føle på en grusom stemning, det er en film som er rettferdig mot sitt produksjonsår og tilfredsstiller sjangerfans og mannen i gata. Den vil nok neppe nå en cultstatus for da må filmer ha det lille ekstra som kun sjangerfansen kan sette fingeren på.

Det vil alltid være fans der ute som nekter å se på denne med nye øyne, men som står alt for tro til originalen og som tar avstand til denne flotte remaken av prinsipp. Til dere har jeg en ting å si;  jeg er hardbarka fan, men denne filmen er faen så fet, så skjerp dere!

Karkater: 8/10


Oh the final girls!

Hun er sexy, hun er smart, hun er uskyldig, hun er råtøff, hun er… The Final Girl! 

De ble født i slasheren, men har med tiden dukket opp i andre sjangere, som sci-fi og thrillere, men vi tar en kikk på the final girl slik vi liker henne; blodig, sexy og jaget av en psykotisk morder.

Vi definerer henne slik; En naturlig vakker ung jente, holder seg unna alle typer stoffer, med unntak av alkohol i ny og ned. Hun har andre verdier i livet enn øl, dop og sex og intlektuelt ligger hun mye høyere enn sin vennegjeng, men setter likevel pris på sine venninner. Hun har kropp som en gud, med vet det ikke selv. 

Her er en topp ti liste med final girls fra vår tidsepoke!

Dana5
The Cabin in the Woods er en tribute til den tradisjonelle slasheren. Det er derfor på sin plass at en «final girl» er å finne. Hun fyller mange kriterier, intelligent, uskyldig og jomfru. Likevel ender hun på femte plass, grunnet at hun er noe forutsigbar og har få hemmeligheter.

 

The Cabin in the Woods

Ellen4
Incident on and Off a Mountain Road er første episode i første sesong av serien Masters of Horror. En rekke skrekk-kortfilmer regissert av forholdsvis store navn i sin sjanger. Vi møter Ellen i denne episoden, en skjør og sexy ung dame. Med et turbulent forhold bak seg har hun det som trengs for å takle et ubehaglig møte med et monster. Denne dama er råtøff og sexy, men litt for lite uskyldig. Hun er rett og slett hakket for badass, men en verdig fjerdeplass.

Incident on and Off a Mountain

Mandy3
Mandy Lane har alt, hun er råsexy, uskyldig, snill og tøff.  Alle gutta vil ha henne, men hun har hodet med seg og lar seg ikke sjarmeres av hvem som helst, men sårer ingen – med vilje. Når hun møter utfordringer har hun bein i nesa og evnen til å beholde roen. Det er synd hun er tvers igjennom falsk.

All the Boys Love Mandy Lane

Allison2
Allison ender opp som ‘the final girl’ mer eller mindre med et uhell, sammen med alt annet i Tucker and Dale vs Evil. Hun er kanskje ikke så uskyldig og heller ikke så smart, men er god tvers igjennom. Hun har hjertet på riktig plass og vil ingen noe vondt. Hun er definitivt hot, men bruker det ikke til egen fordel. Med et varmt hjerte og evnen til å se det gode i alle ender hun på andre plass.

Tucker and Dale vs Evil

Sidney1
Scream er vel vår (90/2000-tallets) største stolthet. En tribute til sine forfedre. Det er derfor så herlig å se at Sidney Prescott helt klart kan måle seg med jenter som Nancy Thompson og Laurie StrodeSidneys utvikling er det som gjør henne til den perfekte final girl. Hun begynner som en uskyldig jomfru og usikker jente, men med tid blir hun beinhard og finner også ut at hennes «første gang» var med mannen som jakter på henne, for en twist! Hun har en minneverdig personlighet og et ansikt man husker. Sidney vil heller dø selv enn å se andre rundt henne død, hun er en god person. På toppen av dette er hun sosial, men skiller seg godt ut fra vennegjengen med en rolig tilstedeværelse og beina godt planta på bakken. Når skjebnen leder henne i en grusom kamp om liv og død gir hun alt for å beskytte andre og overleve selv.

 

Scream

 


Ginger Snaps (2000) – en varulv med pms!

Ginger og Brigitte, et gother/emo søskenpar som begge er hva vi kan kalle «outsiders». Med et dystert sinn og lite tiltro til medmennesker går de igjennom hverdagen, alltid de to sammen. Når de en kveld blir angrepet av en tilsynelatende stor hund forandrer alt seg, og søstrene vil aldri bli de samme.

xaRz60ayavC4NVecJjA85QG9Ap8

Ginger Snaps var for meg tilnærmet perfekt. Det er sjeldent du komamer over denne type film lenger, men man trenger ikke gå langt tilbake for å finne dem. Midten og slutten av 90-tallet. Riktignok var det som regnes som The Golden Age for blant annet slasher over, men 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet hadde noen godbiter på lur de også. Dette var tiden for såkalt «Teen Horror». Final Destination, Cherry Falls, Scream, I Know What You Did Last Summer, filmer som står mange 90-talls barn (som meg selv) nært. Derfor var Ginger Snaps en stor fornøyelse, ikke bare var den en generelt god film, men jeg kunne også lene meg tilbake, gå tilbake i tid og bli litt fjortis igjen. Nesten så jeg ønsker filmen ble spilt av fra en god gammeldags VHS-spiller. Jeg vil si jeg er en smule fanatisk over denne type filmer og dens tidsepoke og jeg ender derfor ofte opp med å se dem om og om igjen.

Varulven har opp gjennom årene gått igjennom mye. Derfor er det moro å se at varulven i Ginger Snaps blir brukt på en original og morsom måte. I dette tilfelle tror jeg alle jenter kjenner igjen den store stygge varulven, men kanskje heller under navnet PMS, eller rett og slett puberteten. For Ginger Snaps bruker varulven som intet annet en en metafor for nettopp det, og den gjør det praktfullt og virkelig gøyalt!

tumblr_mbcgagoNai1qfj1cco1_500

Fitzgerald søstrene har et vennskap ikke mange søsken har. Dette kommer veldig godt frem, og legger en sår og følelsesfull grunnmur, noe som virkelig er på sin plass i denne filmen. Filmen har ikke hastverk og vi får den tiden vi trenger til å knytte et sterkt og kjært bånd til de to søstrene. Jeg kan ikke huske at jeg før har tydd til tårene under en skrekkfilm, men det var altså tilfelle her.

De to søstrene er to solide karakterer jeg sjeldent har sett maken til. De er vel gjennomførte, originale og godt spilt av Katharine Isabelle (Ginger) og Emily Perkins (Brigitte). Det er lagt mye arbeid i deres utstråling og oppførsel, noe som gjør det vanskelig å ikke digge dem, det skal heller ikke legges skjul på at Ginger er råhot. Da kanskje spesielt i overgangen fra jente til kvinne. Til tross for Katharines fantastiske jobb som Ginger, filmens fremste hovedinnehaver, så er Emily sin rolle som hennes søster minst like minneverdig. Sammen rocker de filmen fra start til slutt!

brigitte-ginger-ginger-snaps

Filmen har et godt manus med kjappe og herlige fraser, som trekker godt på smilebåndet. Det er flere minneverdige scener i denne filmen som jeg føler er verdt å nevne både for god filmfotografi og effekter. Varulvangrepet minner mye om det klassiske angrepet fra An American Werewolf in London. Et virvar av klør, skriking, knurring og kjappe glimt av et uhyre uten like. Uhyret veksler mellom de to søstrene som desperat prøver å redde hverandre. Vi får sjeldent et oversiktsbilde, men holder oss på kort avstand, noe som gjør at det hele blir veldig skremmende og vi gripes av søstrenes panikk.

Forandringen etter angrepet er også noe jeg ikke før har sett. Andre varulv-filmer lar overgangen skje over få minutter under fullmånens lys. Ginger Snaps tar en annen vri og lar det hele gå over flere dager, slik som en normal overgang fra jente til kvinne ville gjort. Hår, tenner, klør og hale tar sakte, men sikkert plass på kroppen til Ginger. Dette høres ikke mye pent ut og forandringen fra menneske til varulv er heller ikke noe vi forbinner med skjønnhet. Det er ikke tilfelle i Ginger Snaps, for med dagene blir denne unge jenta kun mer og mer tiltrekkende og stråler av en selvtillit den Ginger vi kjenner fra begynnelsen av filmen ikke hadde.

okino.ua-ginger-snaps-67179-a

Dette er den type film vi savner i dag når vi sitter med Hostel, Saw og annen torture-porn i fanget. Ginger Snaps er en film om to helt normale tenåringsjenter i puberteten. Og alle vet at ei jente med PMS ligger man unna, langt unna.

ni


Tre Asiatiske Perler!

Asia er kjent for sine meget skumle og forstyrrende skrekkfilmer. Filmer som omhandler gjenferd er helt klart det mest populære. Mest kjent er nok Ringu og Ju-On som begge har blitt gjenfortalt i Hollywood til henholdsvis The Ring og The Grudge med stort hell. Japan er den fremste eksponenten med filmer som de to nevnte, One Missed Call og Dark Water. I denne «listen» har vi tatt med en film fra Korea, en fra Thailand og en fra nettopp Japan.

 

A Tale of Two Sisters (2003) – Janghwa, Hongreyon (orginaltittel)

A Tale of Two Sisters er basert på det koreanske eventyret Janghwa Hongreyon-jon. Jeg kjenner ikke til dette eventyret, men historien som utfolder seg i filmen er veldig uhyggelig og uhyre godt fortalt. Samtidig er det et gripende drama som uten tvil vil sette en støkk i noen og enhver. Dette er Asiatisk horror på sitt beste!

Etter å ha tilbrakt tid på en mentalinstitusjon, returnerer søstrene Su-Mi og Su-Yeon hjem til sin far og deres ikke altfor snille stemor. Ikke bare må de takle deres ubalanserte stemor, men et spøkelse påvirker også tilstanden deres. 

tumblr_mebrgmUPAr1riwr5vo1_500

Jee-woon Kim har både regissert og skrevet manus og han har gjort begge deler med bravur. A Tale of Two Sisters er fantastisk fint filmet og kombinert med stilfull musikk blir det en fryd å se på. Alt fra regi til musikk er altså i topp klasse. Skuespillerne som portretterer de to søstrene ser ut til å ha en god kjemi og det gjenspeiler seg godt i historien. Det er mye å få med seg og sette sammen, så historien kan bli litt tung for noen. Vi anbelfaler å se den mer enn én gang, noe du sansynligvis vil ha lyst til å gjøre likevel. Kort fortalt, du vil ikke gå glipp av dette mesterverket!

Shutter er den mest kjente skrekkfilmen fra Thailand og en av de bedre i Asia. Dette er også en film som har fått sin Hollywood-remake, men det er som kjent ikke alltid en god ting. Shutter kommer stadig høyt opp på diverse skrekkfilm-lister og det er vel fortjent!

En ung fotograf og hans kjæreste oppdager mystiske skygger i deres fotografier etter å ha vært vitne til en tragisk ulykke. De bestemmer seg for å undersøke fenomenet nærmere og de finner raskt ut at du ikke kan rømme fra fortiden.

shutter2

Det største skrytepunktet til Shutter er en veldig god historie. Med regissører som kan sine saker blir det hele lagt frem på en veldig god måte.Som seer blir du dratt inn i filmen på sjeldent vis og du er aldri bekymret for å miste tråden. Skuespillerne i filmen gjør også en bra jobb, de lever seg godt inn i rollene og holder deg interresert hele veien. På toppen av det hele har Shutter noen utrolig skremmende scener som vil ta nattesøvnen fra de alle fleste.

 

Noroi: The Curse (2005)– Noroi: (orginaltittel)

Dette er helt klart en av de skumlere filmene vi har sett. Kôji Shiraishi er en annerkjent skrekkfilm-regissør i Japan og han har virkelig truffet gull med Noroi. Det er synd at denne filmen ikke har fått mer oppmerksomhet i resten av verden, for dette er virkelig en film alle horror-fans(og andre) burde få med seg.

En dokumentarfilmskaper utforsker paranormale hendelser forbundet med legenden om en eldgammel demon kalt Kagutaba.

noroi

Noroi fokuserer ikke på blod og gørr og har heller ikke flust med «skremmeskudd», men satser heller på å skremme oss med en uhyggelig atmosfære gjennom hele filmen. Og da mener jeg HELE filmen!

Som en såkalt found footage film klarer Noroi seg bedre enn de fleste andre i samme sjanger. Spesielt kameraføringen, der andre slike filmer tar litt av og det hele blir utroverdig, virker kameraføringen i Noroi veldig realistisk. En skumlere og mer intens film enn Noroi skal du lete veldig lenge etter!


Ti gode taglines!

Det er massevis av gode, kule og morsomme taglines der ute og skrekkfilmer har definitivt de aller beste. Her er ti av de vi synes er best.

1. » When there’s no more room in hell the dead will walk the earth»

 DawnOfTheDead_Header

Dawn of the Dead (1978)

2. » It’s cheaper than a chainsaw! «

 8053001

The Nail Gun Massacre (1985)

3. » To avoid fainting, keep on repeating…it’s only a movie, it’s only a movie»

 last-house-on-the-left-1972-01

The Last House on the Left (1972)

4. » In space, no one can hear you scream»

 images (3)

 Alien (1979)

5. » By pick, by axe, by sword, bye bye! «

 mutilator_laugh

The Mutilator (1985)  

6. » The good news is your dates are here. The bad news is…they’re dead»

 creeps2

 Night of the Creeps (1986) 

7. » Who will survive and what will be left of them?»

 the-texas-chain-saw-massacre-1974-01-630-751

The Texas Chainsaw Massacre (1974)

8. » Man is the warmest place to hide»

 images (1)

 The Thing (1982)

9. » Herbert West has a very good head on his shoulders…and another one in a dish on his desk»

images (2)

Re-Animator (1985)

10. » This time…it’s personal»

 jawsiv5

Jaws: The Revenge (1987) 


Fem for sommeren!

Sommeren nærmer seg og dette er filmene som sørger for den riktige sommerstemningen selv foran tv-skjermen! Eller er de kanskje de som sørger for at du avlyser badeturen, hytteturen eller teltturen?

 Jaws (1975)

En gigantisk hvithai begynner å true det lille øysamfunnet Amity. Byens politimester, en marine vitenskapsmann og en hardbarka fisker er gjengen som skal ordne opp!

t1larg.jaws

«Hai!». Det siste du vil høre når du nyter fridagene dine på en bademadrass i det åpene blå. Dette er filmen som setter marerittet til virkelighet. Med den vell-kjente filmmusikken, rødt vann og turister i bikini er dette den perfekte filmen å skippe sommerværet for!

 

Piranha (2010)

Etter et undersjøisk jordskjelv settes en forhistorisk fiskeart løs. En gruppe fremmede må gå sammen for å stoppe den kjøttetende fisken fra å rive hver og en av byens innbyggere i fillebiter.

Ashlynn Brooke - Piranha_1

Piranha er filmen som drar det hele litt lenger, litt lenger enn vår kjære tidligere nevnte Jaws. Vipper det hele over på den komiske siden og vi digger det! Sommerstemningen er høy med sol, toppløse damer, øl, musikk og…blod(?).

 

The Ruins (2008)

En rolig ferie til Mexico snur raskt til det verre for fire amerikanske turister. De blir sammen med en tysk turist med til noen bortgjemte ruiner. Snart står de øye til øye med et naturliv litt utenfor det vanlige. 

screenshot-med-09

Dette er kanskje filmen som får deg til å avbestille billettene til den fantastiske opplevelseferien du har planlagt så lenge. Her går fremmedfrykt og naturen hånd i hånd. Når sommerparadiset vender ryggen til burde du være langt unna!

 

The Lost Boys (1987)

En liten familie flytter til en ny landsby. Etter en stund får de to sønnene grunner til å tro at vampyrer raver i gatene om natten. 

lostboys25-590x350

Dette er sommerstemning på høyt nivå. Det er noe med denne filmen som gir den perfekte stemningen, til tross for at sommeren ikke er særlig vesentlig. Folk mingler i gatene i god 80-talls stemning med musikk og dans i kveldsolen. Når solen ikke er der smyger nattens vesen rundt i gatene forkledd som den perfekte sommerflørt!

 

Cabin Fever (2002)

En gruppe på fem ungdommer feirer overstått eksamen på hyttetur i skogen. Så stappfulle av øl og hormoner starter begynnelsen på en feiring litt ute av det vanlige. En fare ligger å venter, noe som bokstavligatalt vil grave seg under huden til de unge sjelene.  

JordanInCabinFeverInShop

Cabin Fever er den gode gamle klisjeen, med en annerledes og velfungerende twist. Denne, et par pils og gode venner passer perfekt som en avslutting på en lang dag under sommersolen. For ingenting er vell bedre en sol, kjærlighet, varmt vann, venner og hyttetur? Eller?


The Awakening (2011) – en klassisk spøkelsehistorie!

Vi befinner oss rundt tiden etter første verdenskrig, en perfekt tid for spøkelser. Etter at tusenvis av familier sitter igjen med store tap er behovet for at gjenferd eksiterer, kanskje større enn troen. Dette gjelder også vår hovedperson Florence Cathcart.  

Cathcart er en åpensinnet kvinne, en av de få som ikke fant ro i religion i årene rundt 1920. Hun blir omtalt som en spøkelses-jeger, men har aldri selv sett et gjenferd. Derimot har hun blitt spesialist på å avsløre falske seanser og lureri.

Robert Mallory, en gammel krigsveteran, banker en ettermiddag på Florences dør. Han er lærer ved en kostskole for gutter og søker Florences kunnskaper og hjelp. Han er overbevist om at noe paranormalt lusker i gangene på den gamle skolen. Sikker på at dette er nok et lureri går Florence med på å reise til skolen, om ikke for å fange et gjenferd, men da ihvertfall gutter som leker gjenferd.

the-awakening-movie-image-rebecca-hall-04

Nick Murphy velger med denne spillefilmdebuten å ta oss med mange år tilbake,  inn i en perfekte tid for gjenferd. Ved hjelp av et gammelt britisk slott legger han grunnlaget for den perfekte stemningen, med utallige mange rom, trapper, mørke kroker og knirkene tregulv. Dette er en film som tar seg for god til skrekkscene etter skrekkscene. The Awakening holder tett på kortene og gir oss ikke mer enn nødvendig for å sette en uhyggelige stemningen. Filmen sirkler rundt temaer som skyld og benektelse. Da kan det diskuteres hvorvidt huset og husets lukkede dører blir et bilde på nettopp det.

Mange skrekkfilmer og grøssere har en tendens til å  hvile på skrekkscenene og «bø!»-momentene. The Awakening er ikke en slik film. Historien står godt på egne ben og de paranormale øyeblikkene blir bare en bonus og en undertone. Historien er klassisk og godt gjennomført. Den trimmer hjernecellene dine i hele 107 minutter.  Det hele blir bunnet vakkert sammen mot slutten og etterlater ingen løse tråder. Godt!

Filmen havner etter vår mening på samme linje som The Others og The Changeling, den har også likhetstrekk med klassikeren The Innocents. Detet er jo et virkelig et godt utgangspunkt. Disse er ihvertfall filmer som ligger høyt på vår liste. Kvalitets-grøssere med godt gjennomførte spøkelseshistorier.

la-maldicion-de-rookford-018

Rebecca Hall gjør en perfekt rolle som Florence Cathcart. En dypt såret kvinne som er preget av sitt savn over sin forlovede som aldri kom hjem fra krigen. Hun er utslitt av skyld og savn, på stadig søken etter noe hun ikke tror på, men så inderlig vil tro på. Det er likevel først når Florence bryter sammen at Hall virkelig leverer! Vi skal heller ikke glemme Dominic West som også spiller godt som en plaget mann med egne gjenferder på skuldrene, da minnene fra skyttergravene sitter som dype sår han aldri lar gro.

Visuelt er The Awakening virkelig vakker. Scene-settingen og kostymer er veldig troverdig, jeg tvilte aldri på årstallet vi befant oss i, men dette vet vi jo allerede at engelskmennene kan!

The Awakening er ikke den filmen du søker, men den du vil ha. For denne filmen vil gi deg en langt mer guffen følelse en ti liter blod på lerretet!

Karakter


American Mary (2012) – Ginger som voksen!

American Mary er film nummer to fra Jen og Sylvia Soska, bedre kjent som «Soska Sisters» aka Twisted Twins.  Når det er sagt så er American Mary helt klart filmen som gjorde dem synlige på markedet. Deres debutfilm går under navnet Dead Hooker in a Trunk, denne har vi ikke sett, men kommer til å se og komme tilbake til senere.

Mary er en ung kirurgistudent og svært god i faget. Hun har et avslappet forhold til studiene, til hennes lærers fortvilelse. Hun lever livet som en fattig student og er desperat etter mer penger. Det er derfor hun bestemmer seg for å svare på en jobbannonse angående jobb som stripper. Denne kvelden snur hverdagen til den unge studentet opp ned, etterfulgt av et grusomt møte med sin faglærer på fest. Det er med disse hendelsene Mary får et nytt syn på livet og dets verdier. Hun trår inn i en verden hvor hun bruker sine kunskaper utover både normer og regler.

American Mary reiser spørsmål ved ekstreme sider av et utseendefokusert USA, deriblant body modification. Vår hovedperson er et offer for en manns likegyldige syn på kvinnen, og hun responderer med å manipulere kvinners kropp med sin kirurgiske kompetanse.

American_Mary_red_t600

I rollen som Mary Mason finner vi ingen andre enn den sexy Katharine Isabelle. Frekk og heit leker hun seg igjennom en tung rolle og det hele blir som et gjensyn med en moden Ginger (fra sin tidligere rolle i Ginger Snaps). Mary er en ensom ung jente som kun omgås sine kunder og andre medlemer av den mørke subkulturen. For utenom  Katharine Isabelle er castingen i denne filmen noe merkelig. Vi møter blant annet Sylvia og Jen Soska, som før sitt gjenomslag gjorde en del amatørskuespill, blant annet i sin egen debutfilm Dead Hooker in a Trunk. Tristan Risk er også et navn som er verdt å nevne. Tristan Risk spiller en noe snodig venninne av Mary, men skuespilleren bak er minst like snodig. Googler du henne og de to søstrene trer du inn i en gotisk og snuskete verden. Når det er sagt gjør denne merkelige karakteren en god jobb og setter prikken over i’en som et et ekstremt utfall av body modification.

American Mary minner på mange måter om den aktuelle Excision, da først og fremst visuelt. De er begge filmer som har tunge og grafiske bilder å formidle, derfor er det en fryd å se hvordan det utføres. American Mary gir deg aldri mer lys enn nødvendig og du fomler mer eller mindre  i mørket i 103 minutter, lyst opp av stilige kontraster. Dette ser knallbra ut! Filmfotograf  Brian Pearson lar seg også inspirere av de store gutta, da han med jevne mellomrom gir blodet i filmen en hylende rødfarge. Dette er en herlig effekt tidligere sett spesiellt innenfor den italienske undersjangeren giallo.

AmericanMary8_zps258b2314

Som debutfilm så har vi lite å pirke på, dette er en grusom herlighet og møtet med Soska-søstrene var for vår del et godt et. Vi ser frem til mer fra det sære tvillingparet. Når vi da likevel holder tilbake to karakterer er det rett og slett fordi vi føler filmen holder litt tilbake. Den er en av de få som tar seg selv for lite seriøst. Den har nemlig alt redskapet, men tør ikke bruke det, så man blir sittende med en følelse av at den kunne dratt det hele enda litt lenger, uten at den hadde krysset grensen over i det banale. Når det er sagt anbefaler vi virkelig denne filmen!

Karakter